| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven er en kvalitativ studie med kvantitative elementer. Oppgaven har som mål å undersøke hvorvidt og eventuelt hvordan det multi-etnolektalske aspektet ved Multicultural London English (heretter ‘MLE’) kommer til uttrykk i grime-musikk. MLE er en sosiolekt som i britiske medier blant annet har blitt omtalt som ‘Jafaican’ (‘fake Jamaican’) grunnet sine antatte jamaikanske røtter i London. Lingvistisk forskning har påvist at MLE er et mye mer sammensatt fenomen som består av afrikanske, sørøst-asiatiske, karibiske varianter av engelsk. Som multietnolekt brukes MLE på ganske lik linje av mange ungdommer i London (særlig fra arbeiderklassebakgrunn), uavhengig av nasjonal og lingvistisk bakgrunn og språk i hjemmet. Denne oppgaven har som mål å undersøke om en talers nasjonalitet (hovedsakelig foreldrenes eller tidligere generasjoners nasjonalitet) påvirker hvordan taleren bruker lingvistiske elementer fra det dominerende språkbildet i det landet som talerens foreldre (eller tidligere generasjoner) stammer fra. Mer spesifikt tar oppgaven for seg fem språktrekk fra jamaikansk engelsk og britisk kreol som også er i bruk i MLE. Videre undersøkes talemønstrene til seks informanter av ulike lingvistiske bakgrunner. Informantene er grime-kollektivet Boy Better Know, et musikkollektiv basert i nord-London. Tre av informantene har jamaikansk bakgrunn, to er brødre med nigeriansk bakgrunn, og én har trinidadisk bakgrunn. En sentral hypotese er at de tre informantene som har jamaikansk bakgrunn ikke vil bruke de fem typisk jamaikanske språktrekkene oftere enn de øvrige informantene, men at det er andre faktorer som spiller inn på hvor frekvent en taler av MLE bruker spesifikke språktrekk. For å finne ut av dette har jeg tatt for meg både planlagt og ikke-planlagt tale, og analysert om en taler som hyppig bruker de fem jamaikanske språktrekkene i sine sangtekster bruker de samme elementene like frekvent i dagligtalen. Ved hjelp av analyse av de seks informantenes sangtekster parallelt med intervjuer med informantene, konkluderer denne oppgaven med at det er faktorer som identitet og legitimering som bestemmer hvorvidt og eventuelt hvor ofte grime-MCer – og sannsynligvis også andre MLE-talere – tar i bruk spesifikke språklige trekk. Dette gjør seg gjeldende i minst tre tendenser: 1) at det er en av de to informantene med nigeriansk bakgrunn som hyppigst bruker jamaikanske/kreolske trekk i sine sangtekster; 2) at den nevnte informantens bror bruker de samme trekkene i betraktelig mindre grad; og 3) at de seks informantene totalt sett bruker nær null jamaikansk/ kreol i intervjusituasjoner. | en_US |
