Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorKvarberg, Paal Fredrik Skjørten
dc.date.accessioned2018-08-28T11:18:54Z
dc.date.available2018-08-28T11:18:54Z
dc.date.issued2018-06-30
dc.date.submitted2018-06-29T22:00:04Z
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/1956/18294
dc.description.abstractVåre liv gjennomsyres av normativitet. Vi dømmer handlinger og oppfatninger hos andre og hos oss selv på bakgrunn av normative begreper som bra og dårlig, rett og galt. Vi handler i samsvar med normative grunner, normativitet veileder vår tenkning vår såfremt vår tenkning er rasjonell. Til tross for at normativitet spiller en sentral rolle i våre liv vet vi lite om normativitet. Området i filosofien som dreier seg om fundamentale spørsmål knyttet til normativitet kjennetegnes av kontroversielle debatter omkring betydningen, metafysikken og epistemologien til normative grunner. Mitt mål er å videreutvikle en Aristoteliansk måte å tenke om normativiteten på som som gir gode svar på flere av disse spørsmålene. Samtidige Aristotelikere forfekter en forståelse av normativitet som er grunngitt i naturen. Ifølge dette synet utøver livsformen til en gitt skapning normativ autoritet ovenfor skapningen. Et individ er en god skapning av sitt slag i kraft av naturlige fakta om arten individet tilhører. Ifølge denne Aristotelianske teorien om normativitet er godheten til et individ gitt av naturlige egenskaper ved livsformen som individet tar del i, og av hva som er godt for skapninger som tilhører den livsformen generelt. Aristotelikere er uenige om hvordan godhet og det gode for en livsform relaterer til naturlige egenskaper ved livsformen, især hos mennesker. Bekymringen er at et stramt forhold mellom normativitet og naturen vil forkludre praktisk tenkning, mens et løst forhold vil miste normativitetens grunngivning i naturen. På den ene siden vil Aristotelikere si at naturen er normativ, men på den andre siden vil de beholde autoriteten til vår oppfatning av naturen. Dette er dilemmaet ved Naturlig Normativitet. Mitt bidrag består i innføringen av et sett distinksjoner som åpner opp for en subtil Aristotelianisme som styrer mellom begge hornene i dilemmaet. Ifølge den nye Aristoteliske teorien om praktisk fornuft er naturlig normativitet forankret i naturen gjennom en reduktiv identitetsforbindelse til funksjonelle strukturer hos en livsform. Likevel manifesterer naturlig normativitet seg i kulturelt formidlede sosial praksiser. Dermed respekterer teorien menneskets måter å være i verden på samtidig som den beholder den objektive eksistensen til et gjennomgående naturlig normativt mønster langs naturens funksjonelle ledd.en_US
dc.language.isoengeng
dc.publisherThe University of Bergeneng
dc.subjectNaturalismeeng
dc.subjectAristoteleseng
dc.subjectNormativitet.eng
dc.subjectPraktisk Fornufteng
dc.subjectMetaetikkeng
dc.titleNatural normativity. An Aristotelian theory of practical reason. Naturlig normativitet. En Aristoteliansk teori om praktisk fornufteng
dc.typeMaster thesis
dc.date.updated2018-06-29T22:00:04Z
dc.rights.holderCopyright the author. All rights reservedeng
dc.description.degreeFilosofi mastergradsoppgave
dc.description.localcodeMAHF-FILO
dc.description.localcodeFILO350
dc.subject.nus713505eng
fs.subjectcodeFILO350
fs.unitcode11-62-0


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel