Pårørendes opplevelse og erfaring med intensivdagbok når pasienten dør

Abstract

Background: Research has shown that families of intensive care patients, are at risk of developing anxiety, depression and post-traumatic stress disorder. Moreover, diaries written for the patients in intensive care have shown positive effects on both patients and their relatives. Little is known on how relatives experience the dairy when the patient dies in an intensive care unit. Purpose: The aim of this study was to increase the understanding and knowledge on how relatives experience the ICU diary after the patient has died. Method: A descriptive qualitative study with a phenomenological approach was used. Participants were invited from three intensive care units at a university hospital in Norway. Data collection was conducted through in-depth interviews with five participants and a written e-mail from one informant, 6-18 months after the patient’s death. All interviews were audio taped, transcribed, and analyzed by Giorgis descriptive phenomenological method. The results were discussed by using Antonovskys theory of sense of coherence, grief theory and with reference earlier research. Results: The participants were all in grief. The diary was most wanted, and it was used as comfort and support. Receiving the diary felt emotionally distressing, even though the participants would not have missed it. The pictures were experienced as strong but valuable. The nursing care for the patient was experienced trough reading the diary. The diary helped relatives to structure a chaotic time and to ventilate feelings. The participants experienced the diary as giving valuable memories of the patient’s last days. Conclusion: The diary helped the bereaved to cope with the grief and to made a sense of coherence after the death of their beloved.

Bakgrunn: Studier viser at pårørende til intensivpasienten står i fare for å utvikle angst, depresjon eller posttraumatisk stress-syndrom. Å motta dagboken fra intensivoppholdet har vist å ha en positiv effekt på både pasient og pårørende. Få studier ser på pårørendes erfaring med intensivdagboken når pasienten dør. Hensikt: Formålet med studien var å få mer kunnskap om hvordan pårørende erfarer og opplever intensivdagboken etter at pasienten er død. Metode: Studien bygget på et kvalitativt design, med en fenomenologisk tilnærming. Informantene ble hentet fra tre avdelinger ved et universitetssykehus. Datainnsamlingen ble utført ved dybdeintervju av fem informanter og en e-post fra en informant, 6-18 måneder etter pasientens dødsfall. Intervjuene ble tatt opp på lydfil og transkribert av forskeren. Analysen ble utført ved hjelp av Giorgis deskriptive analysemetode. Resultatene vil bli diskutert ved hjelp av Antonovskys mestringsteori; opplevelse av sammenheng, sorgteori og tidligere forskning. Resultater: Informantene var alle rammet av sorg. De brukte dagboken for å mestre tiden etter at pasienten var død. Dagboken var etterlengtet, men også en følelsesmessig påkjenning. Bildene i dagboken opplevdes sterke og verdifulle. Gjennom å lese i dagboken opplevde pårørende sykepleiernes omsorg ovenfor pasienten, noe som betød mye. Dagboken ble brukt til å strukturere en kaotisk tid og ga mulighet for å ventilere følelser. Informantene mente også at den var et verdifullt minne over pasientens siste dager. Konklusjon: Dagboken hjalp etterlatte til å mestre sorgen og bidro til en opplevelse av sammenheng etter at en av deres kjære var død.