| dc.description.abstract | I denne oppgaven har jeg forsøkt å belyse at kompetanse har en innvirkning på samvirke mellom Forsvaret og politiet i krisehåndtering. Utallige meldinger og proposisjoner fra Storting og regjering omhandler de fire krisehåndteringsprinspippene for nasjonal krisehåndtering som i og for seg gir ett godt utgangspunkt til samvirke. Dette er nok ikke alltid like enkelt å utføre på stedet når en akutt krise skal løses. Det kreves forståelse, tillit og kjennskap til hverandres kultur og organisering for ett godt samvirke. Jeg har samlet data fra begge etater denne oppgaven omhandler, politi og Forsvar. Jeg har intervjuet tjenestepersonell fra begge etatene og de jobber flere steder i landet. Jeg har også samlet data fra relevante Meldinger til Stortinget, NOU’ er samt fagskrifter. Politiet og Forsvarets roller, ansvar og oppgaver, samt det juridiske grunnlaget for Forsvarets bistand til politiet, er omhandlet fra relevant teori og litteratur. Videre er mitt teorikapittel er basert på litteratur som omhandler begrepet krise. De fire grunnleggende prinsippene om krisehåndtering; ansvar, likhet, nærhet og samvirke er også omhandlet samt begrepet om kompetanse. Jeg har forholdt meg til Linda Lai og Odd Nordhaug sin litteratur om kompetanse. Funn i oppgaven viser at gode holdninger vil gi tillit til hverandre og at gode holdninger kan bygges gjennom å få kunnskap og å trene ferdigheter sammen. Det er en lik oppfatning i begge etater at holdninger til den andre etat er essensen for at man skal klare å stole på hverandre og ha tillitt til hverandre når den skarpe krisen skal løses. Utdanning, øving, trening og evaluering er viktig for kompetansen, denne må fordeles over landet og på flere nivåer innenfor begge etater og ikke kun hos spesialenhetene i Forsvaret og politiet. Videre tiltak foruten øvelser er å åpne for hverandre på utdanningsinstitusjonenes kurs og utdanninger. Der er ofte kravene til søknad meget etat spesifikke. | en_US |
