Show simple item record

dc.contributor.authorLarsen, Kristina Tystad
dc.date.accessioned2018-10-09T06:19:47Z
dc.date.available2018-10-09T06:19:47Z
dc.date.issued2018-09-04
dc.date.submitted2018-09-03T22:00:01Z
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/1956/18632
dc.description.abstractDenne studien gikk ut med en åpen tilnærming for å finne svar på hvordan sosiale medier fungerer som nyhetskilde for sjeldenbrukere av tradisjonelle nyhetsmedier. Gjennom mediedagbok og dybdeintervjuer kartlegger jeg informantenes egne refleksjoner av sosiale medier som nyhetstilgang. Studien fokuserer på Facebook ettersom det er denne plattformen som er mest sentral for informantenes nyhetskonsum. Studien diskuterer personalisert nyhetstilgang på Facebook og dets betydning for unge mediebrukere i aldersgruppen 18-26 år. Informantenes bruk av Facebook som nyhetstilgang viser hvordan man kan lese to sentrale funksjoner ved plattformen i en slik forbindelse. Disse funksjonene ved Facebook som «nyhetskanal» er hvordan man kan følge nyhetsmedier for å sikre seg tradisjonelle nyheter på en plattform de allerede benytter seg av for også andre formål. Den andre funksjonen er den sosiale dimensjonen hvor venner spiller en sentral rolle for nyhetsformidlingen. Jeg tar for meg tre filtreringsmekanismer ved Facebook – som sosiale nettverk, algoritmer og egne personlige seleksjoner. Disse vil styre fokuset i analysekapitlene, nemlig at kapittel 4 handler om egne personlige filtreringer, mens kapittel 5 fokuserer på sosiale nettverksfiltreringer. Algoritmiske filtreringer vil trekkes frem i begge kapitlene. Ut fra disse funksjonene ved Facebook som nyhetstilgang, drøfter jeg hvordan personaliseringen kommer til syne og betydningen dette har i en demokratisk diskusjon. Sentrale teoretiske innganger er Michael Schudson, David Zaller og Jürgen Habermas for en forståelse av nyhetenes rolle for å informere borgere om viktige hendelser i det politiske landskapet. Videre benytter jeg meg av teoretiske begreper for digitale nyhetspraksiser. Sentrale innganger for å forstå mine informanters nyhetsbruk på Facebook, er særlig Kim Schrøders metafor om en «handlekurv» med nyhetsmedier, og Jacob Ørmens «checking up» og «stumbling upon». Videre er andre teorier viktig i analysen, særlig opinionslederskap, to-stegs-hypotesen, sosiale tilknytningsstyrker, et perspektiv på fragmentering og «The Daily Me». Alle teoriene bidrar til å understreke mine funn av Facebook som personalisert nyhetstilgang. Studien kan bidra til forståelse av hvordan sentrale teoretiske begreper av digitale nyhetspraksiser kan problematiseres gjennom bruk av Facebook som nyhetstilgang. Videre hvorvidt personaliseringen kan være demokratisk styrkende for de som sjeldent direkte kobler seg til den brede offentligheten gjennom tradisjonelle plattformer.eng
dc.language.isonobeng
dc.publisherThe University of Bergeneng
dc.subjectdemokratieng
dc.subjectsosiale mediereng
dc.subjectsocial mediaeng
dc.subjectnewseng
dc.subjectpersonaliseringeng
dc.subjectnyhetereng
dc.title«Nyheter tilpasset meg». En kvalitativ studie av sosiale medier som personaliserte nyhetskanalereng
dc.typeMaster thesiseng
dc.type.degreeMasteroppgave i medievitenskapeng
dc.type.courseMEVI350eng
dc.subject.archivecodeMastergradeng
dc.subject.nus735116eng
dc.type.programMASV-MEVIeng
dc.date.updated2018-09-03T22:00:01Z
dc.rights.holderCopyright the Author. All rights reservedeng
bora.peerreviewedNot peer reviewedeng
fs.gradepass
fs.unitcode15-17-0


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record