Bedre skolestart med skolestartskjema? En kvalitativ studie av skolestartskjema som overgangspraksis

Abstract

The theme of this master’s thesis is kindergarten teachers, school teachers and SFO leaders' experiences with information transfer in the transition between kindergarten and school. The problem is as follows: What characterizes the experiences that educators in kindergartens and schools have with the use of a school-start-up-form in the transition between kindergarten, school and SFO? This is a qualitative study, where the data material consists of seven semi-structured interviews with kindergarten teachers, school teachers and SFO leaders. The assignment has a system theory approach with Bronfenbrenners bioecological model of development (1979) as overall theoretical perspective. Barnlund's transaction model (1970) also helps to highlight different aspects of the communication process represented by the information transfer. The findings in this project are categorized into three main categories and associated subcategories. The first main category, transition activities, is about what activities the various participants experience as important in the transition between school, kindergarten and SFO. The second main category is about the school-start-up-form, and the last main category is called the pedagogical framework. Educational frameworks accommodate the different occupational groups' understandings related to learning, perceptions of their own and the other institutions' working methods and knowledge of each other's management documents. These are frames that may affect how the school-start-up-form is used. The different professions' experiences with the school start-up form indicate that this is a collaboration with improvement potential. It appears in the study that the recipients of the form have different routines relating to ways to apply the form and different perceptions of whether pre-information about the child is important. The study also shows that it varies widely from children to children, how much is filled out on each form. Of the information given from the kindergarten, it is first and foremost social skills that are highest ranked by recipients of the form. An interesting finding is that teachers believe that the kindergarten should use the last year to play and not at pre-school groups where "school skills" are at the center. Information about reading and writing skills is thus considered less important. SFO as a learning arena and the role of the SFO as a bridge between kindergarten and school, is a discovery I want to highlight. Visits to SFO are therefore considered very important. Furthermore, the study shows that the different players have little fact-based knowledge about each other as institutions and that there is room for improvement in this area.

Temaet i denne masteroppgaven er barnehagelærere, lærere og SFO-lederes erfaringer med informasjonsoverføring i overgangen mellom barnehage og skole. Problemstillingen er som følger: Hva kjennetegner erfaringene pedagoger i barnehage og skole har med bruk av skolestartskjema i overgangen mellom barnehage, skole og skolefritidsordning? Dette er en kvalitativ studie, hvor datamaterialet består av syv semistrukturerte intervju med barnehagelærere, lærere og SFO-ledere. Oppgaven har en systemteoretisk tilnærming med Bronfenbrenners utviklingsøkologiske modell (1979) som overordnet teoretisk perspektiv. Også Barnlunds transaksjonsmodell (1970) bidrar til å belyse ulike sider ved kommunikasjonsprosessen som informasjonsoverføringen representerer. Funnene i dette prosjektet er kategorisert i tre hovedkategorier med tilhørende underkategorier. Hovedkategorien Overgangsaktiviteter handler om hvilke aktiviteter de ulike deltagerne opplever som viktige i overgangen mellom skole, barnehage og skolefritidsordning. Andre hovedkategori dreier seg om skolestartskjemaet og den siste hovedkategorien har fått navnet Pedagogiske rammer. Pedagogiske rammer rommer de ulike yrkesgruppenes forståelser knyttet til læring, oppfatninger av til dels sin egen og dels de andre institusjonenes arbeidsmåter og kjennskap til hverandres styringsdokument. Dette er rammer som kan påvirke hvordan skolestartskjemaet blir brukt. De ulike profesjonenes erfaringer med skolestartskjemaet indikerer at dette er et samarbeidstiltak med forbedringspotensial. Det kommer fram i studien at mottakerne av skjemaet har ulike rutiner knyttet til måter å anvende skjemaet på og forskjellige oppfattelser av hvorvidt forhåndsinformasjon om barnet er viktig. Studien viser også at det varierer mye fra barn til barn hvor mye som er fylt ut på hvert skjema. Av den informasjonen som blir gitt fra barnehagen, er det først og fremst sosiale ferdigheter som blir høyest rangert av skjemaets mottakere. Et interessant funn er at lærerne mener at barnehagen bør bruke det siste året på lek og ikke på førskolegrupper hvor «skolske ferdigheter» står i sentrum. Informasjon om lese- og skriveferdigheter er slik vurdert som mindre viktig. SFO som læringsarena og SFO sin rolle som brobygger mellom barnehage og skole, er et funn jeg vil trekke frem. Besøk på SFO blir derfor vurdert som svært viktig. Videre viser studien til at de ulike aktørene har lite faktabasert kunnskap om hverandre som institusjoner og at det på dette området er rom for forbedring.