Show simple item record

dc.contributor.authorBygstad, Arneeng
dc.date.accessioned2006-09-12T11:47:24Z
dc.date.available2006-09-12T11:47:24Z
dc.date.issued2006eng
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/1956/1869
dc.description.abstractDenne studien handler om to aspekter ved bruken av det elektroniske studiestøttesystemet Classfronter (CF) i høyere utdanning: a) Hvordan CF fungerer som læringsredskap blant campusstudenter (i.e. i kontrast til bruken av LMS i fjernstudier). b) Hvordan CF fungerer i forhold til pedagogiske intensjoner og mål i Stortingsmelding 27 (S27) (Kvalitetsreform (KR) av høyere utdanning, 2000/2001). Utgangspunktet for problemstillingene er de relativt store forventninger som S27 har til IKT som lærings- og endringsredskaper. Studien er gjennomført ved lærerutdanningen på Høgskolen i Sogn og Fjordane, og det er brukt 5 metoder for innhenting av data (nevnt i kronologisk rekkefølge): - Dokumentstudier – bl.a. S27, Mjøsutvalgets innstilling og planer og dokumenter ved HSF. - Samtaleintervjuer med ledelsen ved lærerutdanningen og sentraladministrasjonen. - Spørreundersøkelser blant lærere og studenter. - Fokusgruppeintervjuer med studenter og lærere. - Nettobservasjoner – observasjon av aktiviteten på CF (virtuell observasjon). Nettobservasjonene foregikk kontinuerlig både før og etter intervjuene og spørreundersøkelsen (over ca. 7 mndr). Hver av metodene har sin egen hensikt (se beskrivelse i kap 3), men hovedmålet er å få innsikt i informantenes erfaringer med CF, samt kontekstuelle forhold knyttet til bruken av systemet. Akkurat her er det et dobbelt aspekt idet KR både er en del av konteksten og selvstendig studieobjekt. Jeg har valgt å sortere datamaterialet i to hovedkategorier: Det som angår informantenes erfaringer har jeg kalt aktørperspektivet, mens det reformaktuelle materialet kalles reformperspektivet. Gjennom avhandlingen refererer jeg stadig til de to perspektivene, og noen kapitler er strukturert med utgangspunkt i dem. Metodologisk er dette en teoretisk informert case-studie. Det finnes ingen entydig beskrivelse av denne typen studier i litteraturen, men de er bl.a. kjennetegnet av at man benytter generell teori til å kaste lys over forskningsobjektet. Det betyr ikke at den er teoristyrt, men teoriladet (jfr. kap. 3.1). Det teoretiske utgangspunktet er sosiokulturelt perspektiv, med vekt på Vygotskijansk tenkning om redskaper og mediering. Hos Vygotskij er forståelsen av disse begrepene tuftet på hegeliansk tenkning om dialektikk og mediasjon, marxistisk forståelse av utvikling og aktivitet, men først og fremst basert på en kritikk av kartesiansk dualisme. Vi vet at Vygotskij var opptatt av Spinoza, og det er min oppfatning at Spinozas dobbeltaspektteori utgjør et bakteppe i Vygotskijs tenkning. Perspektivet forklarer bl.a. den holistiske forståelsen av forholdet mellom interpsykisk og intrapsykisk aktivitet. Et annet kjennetegn ved case-studier er at forskningsobjektet er i kontinuerlig forandring, avgrenset i tid og rom. Det innebærer at deler av den aktuelle konteksten antakelig har endret karakter siden gjennomføringen av undersøkelsene. Det foreligger likevel funn av mer generell art som kan kaste lys over forhold som virker konstituerende for CF’s rolle i pedagogisk innovasjonsarbeid (et kollektivt aspekt), og for systemets funksjon som læringsredskap (et 4 individuelt aspekt). I litteraturen brukes gjerne begrepene IKT som katalysator og mediator i disse sammenhengene. Språkbruken indikerer to egenskaper ved IKT, men forutsetningene her er at IKT aldri har en funksjon uavhengig av kontekstuelle forhold. At redskapet har et potensiale i kraft av grensesnittet er en ting, men utnyttelsen av dette potensialet er betinget av en rekke kulturelle og individuelle forhold. Det er interaksjonen mellom redskap, menneske og miljø som har fokus. Dette samspillet blir anskueliggjort gjennom en aktivitetsteoretisk modell. Bruken av CF (i den aktuelle konteksten) er særlig knyttet til prosess-skriving, formidling av ulike typer fagstoff og mappevurdering. Funnene indikerer hvordan og i hvilken sammenheng CF blir brukt, hvilken betydning systemet har for læringsmiljø, samarbeid og mellommenneskelige relasjoner, hvilken rolle det spiller i prosess-skriving, hvilke forutsetninger som antakelig har betydning for CF's funksjon som læringsredskap og hvordan systemet fungerer i den sammenhengen. Sentrale egenskaper ved systemet kommer frem i begrepene tilgjengelighet, transparens, fleksibilitet. Det som særlig har fokus er mediatorrollen. Når det gjelder reformperspektivet, indikerer funnene hvordan CF fungerer i forhold til de forventningene (til IKT) som kommer frem i S27, og noe om realismen i dem. Forventninger er et nøkkelord,- derav tittelen på avhandlingen.no
dc.format.extent1170778 byteseng
dc.format.mimetypeapplication/pdfeng
dc.language.isonobeng
dc.publisherThe University of Bergeneng
dc.titleForventninger. En kvalitativ studie av Classfronter som redskap for læring. CF som mediator og katalysatornob
dc.typeMaster thesiseng
dc.subject.nsiVDP::Samfunnsvitenskap: 200::Pedagogiske fag: 280nob
dc.subject.archivecodeMastergradeng
dc.rights.holderCopyright the author. All rights reserved
dc.rights.holderThe authoreng


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record