Show simple item record

dc.contributor.authorRainuzzo, Henrik Langsether
dc.date.accessioned2018-11-06T13:56:53Z
dc.date.available2018-11-06T13:56:53Z
dc.date.issued2018-06-14
dc.date.submitted2018-06-13T22:00:09Z
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/1956/18700
dc.description.abstractI 1979 presenterte Kahneman og Tversky prospektteorien. Denne teorien er en utfordrer til standard økonomisk nytteteori, forventet nytteteori. Prospektteori baserer seg på eksperimentelle funn, og et av disse funnene var at folk overvurderer lave sannsynligheter. Folk har derfor en tendens til å like lotterier. Angre-teorien til Loomes og Sugden (1982) er en utfordrer til både prospektteorien og forventet nytteteori. Ifølge denne teorien har folk en aversjon mot å angre, og derfor forsøker de å unngå denne følelsen. Anger og fryd inkorporeres i angre-teoriens vurdering av nytte, noe de to andre teoriene ikke gjør. Kahneman (2013) påpeker selv dette som en svakhet ved prospektteori. Problemstillingen i denne oppgaven er å teste prediksjoner fra prospektteori, angre-teori og forventet nytteteori i et felteksperiment. Dette felteksperimentet, som ble gjennomført i regi av Transportøkonomisk institutt, måler hvor mye deltakerne syklet i en toukersperiode. Deltakerne ble tilfeldig fordelt i ulike behandlingsgrupper. I enkelte grupper fikk deltakerne direkte betaling per kilometer syklet, i andre grupper fikk deltakerne lodd i et lotteri per kilometer syklet. Én av lotterigruppene (angre-lotteriet) var designet slik at deltakerne potensielt kunne angre om de syklet lite. Kontrollgruppen fikk ingen behandling. Siden folk, ifølge prospektteori, har en tendens til å like lotterier, predikerte prospektteorien at deltakerne i lotterigruppene ville sykle mer enn deltakerne i betalingsgruppene. Angre-teori predikerte at deltakerne i angre-lotteriet ville sykle mer enn deltakerne i det vanlige lotteriet, på grunn av angre-aversjon. Forventet nytteteori predikerte ingen forskjeller mellom behandlingsgruppene. På grunn av lavt utvalg og usikkerhet knyttet til resultatenes validitet kan en ikke komme med klare konklusjoner for utfallet av eksperimentet. Likevel er det indikasjoner på at deltakerne i angre-lotteriet syklet mer enn deltakerne i det vanlige lotteriet, noe som kan bety at deltakerne har en aversjon mot å angre. Dataene finner ikke støtte til prospektteoriens prediksjon om at deltakerne i lotterigruppene ville sykle mer enn deltakerne i betalingsgruppene. Analysen er gjort i Stata/IC 14.2eng
dc.language.isonobeng
dc.publisherThe University of Bergeneng
dc.titleLotterier eller direkte betaling: Hva får folk til å sykle mer?eng
dc.title.alternativeLotteries or direct payment: What makes people cycle more?eng
dc.typeMaster thesiseng
dc.type.degreeMasteroppgaveeng
dc.type.courseECON391eng
dc.subject.archivecodeMastergradeng
dc.subject.nus734103eng
dc.date.updated2018-06-13T22:00:09Z
dc.rights.holderCopyright the Author. All rights reservedeng
bora.peerreviewedNot peer reviewedeng
fs.gradepass
fs.unitcode15-15-0


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record