Kostnader av sykemelding for enkeltindividet

Abstract

Formålet med denne oppgaven er å undersøke kostnaden ved å være sykemeldt for enkeltindividet. Det høye sykefraværet i Norge blir som regel forbundet med store kostnader for samfunnet på kort sikt på grunn av sykelønn, tapte skatteinntekter og produksjonstap. I denne oppgaven har det blitt undersøkt om det også er en kostnad på lengre sikt ved at individene blir mindre produktive. Dette blir undersøkt ved å estimere effekten av sykemeldinger over 16 dager på utfallene yrkesinntekt, avtalt arbeidstid, sannsynligheten for å bli uføretrygdet og arbeidsledig. For å analysere hvordan ulike alvorlighetsgrader av sykemeldinger påvirker utfallene, blir det også estimert effekter for ulike lengder på sykemeldingene, samt graderte- og 100% sykemeldinger. Det ble benyttet propensityscore matching for å redusere seleksjonsskjevhet, samt estimere effektene av sykemelding på utfallene. Effektene i oppgaven er estimert med dataprogramvaren Stata IC 15.1, og det ble benyttet pakken s.026 for å utføre matching på propensityscore. Individene ble delt inn i enten sykemelding- eller kontrollgruppe i år 2005, og ble fulgt opp etter tre og fem år, i henholdsvis 2008 og 2010. Resultatene viser at sykemelding reduserte yrkesinntekt med omtrent 25 000 kroner årlig for begge kjønn etter tre års oppfølging, og omtrent tilsvarende sum etter fem år. Oppgaven fant også at sykemeldingen førte til økt sannsynlighet for å bli uføretrygdet og arbeidsledig. Sykemelding økte sannsynligheten for å bli uføretrygdet etter tre års oppfølging for menn med 3,0-3,7 prosentpoeng, og 3,9-4,1 for kvinner. Etter fem års oppfølging økte sannsynligheten til henholdsvis 5,6-6,8 prosentpoeng for menn og 7,1-7,2 for kvinner. Vedrørende sannsynligheten for å bli arbeidsledig, økte ikke denne for verken menn eller kvinner etter tre års oppfølging, mens det etter fem års oppfølging fremkom en betydelig økt sannsynlighet for å bli arbeidsledig på 3,3-4,6 prosentpoeng for menn og 6,5-6,9 for kvinner. Når det gjelder effektene på arbeidstid var det bare signifikante resultater for kvinner, som opplevde en redusert arbeidstid på 0,3-0,4 timer etter tre års oppfølging og 1 time etter fem år. Det fremkom også i analysen at effektene var størst for de lengste sykefraværene. Resultatene for graderte- og 100% sykefravær var ikke statistisk signifikante.