Skam som går i arv. Ei lesing av Bergljot Hobæk Haffs Skammen (1996), med Stanley Cavell sin daglegspråkfilosofi

Abstract

SAMANDRAG Masteroppgåve i Nordisk litteratur Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium Universitetet i Bergen November 2018 Student: Synnøve Lid Rettleiar: Christine Hamm Tittel: «Skam som går i arv» Undertittel: Ei lesing av Bergljot Hobæk Haffs Skammen (1996), med Stanley Cavell sin daglegspråkfilosofi I denne masteroppgåva undersøkjer eg erfaringar av skam i Bergljot Hobæk Haffs roman Skammen (1996). Skammen er formidla av ein fyrstepersonsforteljar, som er forfattar og engasjert i ein skriveprosess. Eg har valt å leggja særleg vekt på skam som går i arv, og i Haff sin tekst er far-dotter relasjonen sentral. I romanuniverset har far fått ein dom for landssvik, og fordi dottera er knytt til han, smittar skamma over på henne. Eg skal freista å avdekkja om det skjer ei utvikling med dottera, om ho klarar å frigjera seg frå skamma, når ho som vaksen skriv om sitt eige og familien sine liv. Eg har valt å undersøkja erfaringar av skam i litteraturen ved hjelp av Stanley Cavell sin daglegspråksfilosofi. Det er eit nytt, men ikkje heilt uprøvd perspektiv på skam. Toril Moi har brukt daglegspråkfilosofi i si lesing av Knausgård, i artikkelen «Skam og åpenhet» frå 2011. Tidlegare har skam oftast vorte undersøkt i eit psykoanalytisk perspektiv. Eg har valt daglegspråkfilosofi fordi språket og skriveprosessen er eit viktig motiv i Skammen, og i Cavell si tenking er dette eit hovudtema. Når ein brukar Cavell som perspektiv på litteratur, får ein ei ramme å tolke innanfor, som inkluderer eit syn på kva språket er og ei oppfatning av at haldninga til språket er avgjerande for kva forhold ein har til verda, seg sjølv og andre menneske. Daglegspråkfilosofi er interessant om ein vil undersøkje ulike posisjonar individet kan ha i forhold til fellesskapen. I tillegg har Cavell skrive to essay som tematiserer skam, det er «The Avoidance of Love: A reading og King Lear" (1969) og «Being Odd, Getting Even» (1988). Eg ynskjer, gjennom mi lesing av Skammen, å visa kva rolle daglegspråket spelar i forhold til skam. Skal ein frigjera seg frå skamma, er det nødvendig å synleggjera seg. Skal ein i tillegg forstå seg sjølv og gjera seg forståeleg for andre, må ein klara å uttrykkja si subjektive oppleving i daglegspråket, i dialog med andre. I mi lesing av Skammen prøver hovudpersonen å skriva seg fri frå Skamma, ved å synleggjera seg, og forsøkja å gjera seg forståeleg for lesarane sine.

ABSTRACT Master thesis in Nordic Litterature Department of Linguistic, Literary and Aesthetic Studies University of Bergen November 2018 Student: Synnøve Lid Supervisor: Christine Hamm Title: «Skam som går i arv» Subtitle: A reading of Skammen (1996) by Bergljot Hobæk Haff, in light of Stanleu Cavells Ordinary language philosophy. This master thesis is exploring experiences of shame in the novel Skammen (1996), written by Bergljot Hobæk Haff. The novel is mediated through a first person narrator, who is an author in the middle of a writing process. I have chosen to emphasize shame that is inherited, and the relationship between a father and his daughter at the center of Haff’s novel. In this fictional universe, the father is sentenced for treason, and because the daughter is close to her father, she gets infected by his shame. I will try to find out if the adult daughter experiences a development, and mananges to free herself from shame, as she writes a book on her own and her families experiences. I have chosen to survey experiences of shame in literature through the lense of Stanley Cavells ordinary language philosophy. It is a new, but not quite untested perspective on shame. Toril Moi applied Ordinary language philosophy in her reading of Knausgård, in her article «Skam og åpenhet» (shame and openness) from 2011. Shame has traditionally been explored using psychoanalytic theories. I have chosen Ordinary language philosophy, because both language and the writing process is an important motive in Skammen, as language is the center of Cavells philosophy. Using Cavell in literary studies offers a frame of interpreatation, which includes a vision of language, and the belief that ones attitude towards language have consequenses for ones attitude towards oneself, others and the world. One can use Ordinary language philosophy to explore the relationship between the individual and society. Cavell has written two essays on shame, «The Avoidance of Love: A reading og King Lear" (1969) and «Being Odd, Getting Even» (1988). I attempt to highlight, using ordinary language philosophy in reading Skammen, the role language play in the workings of shame. To be able to liberate from shame, visibility is needed. If one seek self-knowledge and to be known by others, one has to be able to to express the subjective exprerience in language, in a dialog wiht others. In my reading, the main character in Skammen tries to get rid of shame through getting visible, and tries to be known by her readers.