Parental monitoring, involvement and school absence

Abstract

Background: School absence represents a serious problem in adolescents’ development, as it may lead to severe consequences. Being absent from school is associated with social, psychological and health problems, and is the most important predictor of school dropout. A great deal of research across professional disciplines have strived to identify the factors that influence school absence, in order to expand the understanding of the problem, and for the purpose of developing effective interventions. The current study examined whether the parenting practices parental monitoring and involvement was associated with school absence in a sample of Norwegian adolescents. Methods: Data was collected from the youth@Hordaland-survey, distributed by the Regional Centre for Child and Youth Mental Health and Child Welfare, RKBU Vest in 2012. The current study was based on 1257 parental respondents and adolescents registry data on school absence. The instruments on parental monitoring and involvement relied on selfreports. Socioeconomic status and parental warmth was included as control variables. Results: When studied continuously, school absence was significantly associated with risk of receiving less parental monitoring and involvement. When investigated categorically, parental monitoring was found to be significantly lower for adolescents with normal levels of school absence (3-15% absent), whereas adolescents with high levels (>15% absent) of school absence were at risk of receiving less parental involvement compared to adolescents with low levels of school absence (<3% absent). These findings could not be explained by levels of socioeconomic status nor warmth in the youth-parent relationship.

Bakgrunn: Skolefravær er et utbredt og alvorlig problem som kan påvirke ungdommers utvikling, da det kan lede til psykiske helseproblemer og skolefrafall. Forskning på tvers av faglige disipliner har forsøkt identifisere påvirkningsfaktorer, for å kunne øke sin kunnskap og forståelse rundt dette, samt for å utvikle effektive intervensjoner for å forebygge og redusere skolefravær. Denne studien undersøker om foreldrepraksisene foreldremonitorering og involvering i skolen kan påvirke skolefravær i et utvalg av norske ungdommer. Metode: Denne studien bygger på data fra Ung@Hordaland-undersøkelsen som Regionalt kompetansesenter for barn og unges psykiske helse, RKBU Vest utførte i 2012. Utvalget består av 1257 foreldrerespondenter, og ungdommers fraværsdata fra Hordaland Fylkeskommune. Instrumentene som måler foreldremonitorering og involvering var basert på selvrapport, og var opprinnelig en del av et mer omfattende spørreskjema. Sosioøkonomisk status og varme i relasjonen mellom foreldre og ungdommer ble inkludert som kontrollvariabler. Resultater: Når skolefravær ble studert som en kontinuerlig variabel fant en sammenhenger mellom mer fravær og mindre foreldremonitorering og involvering. Når skolefravær ble studert kategorisk, i form av grupper med ulike nivåer av fravær, fant en at gruppen ungdommer med normale nivåer av fravær (3-15% fravær) hadde risiko for å motta signifikant mindre foreldremonitorering enn gruppen med lavt fravær (<3% fravær). I tillegg fant man at ungdommer med høyt fravær (>15% fravær) hadde risiko for å ha foreldre som involverte seg i signifikant mindre grad i skolen. Hverken sosioøkonomisk status eller varme i relasjonen mellom ungdom og foreldre kunne forklare funnene.