| dc.description.abstract | Denne avhandlingen er en beskrivelse og analyse av erfaringene fra et tre-årig helhetlig, IKT-orientert
innovasjonsprosjekt i førskole- og allmennlærerutdanningen ved Høgskolen Stord/Haugesund. I et økologisk
perspektiv har jeg studert hvilke roller IKT har spilt i innovasjonsprosessen, i samspill med andre artefakter, og
pedagogiske og didaktiske endringsprinsipper. Det pedagogiske hovedfokus har vært på utvikling av
studentaktive læringsformer, samgangen mellom praksis- og teoridelen av utdanningene, og nye
vurderingsformer. Metodisk er studien plassert innenfor et aksjonsorientert forskningsparadigme, der
evalueringsdelen er basert på analyse og metaanalyse av ulike typer kvalitative data. I analysen har jeg lagt
vekt på å søke et holistisk perspektiv, med sikte på å oppnå høy grad av økologisk validitet i forskningen.
Teoretisk refererer analysen til et sosiokulturelt perspektiv på læring. Her har jeg også lagt stor vekt på å skape
forskningsmessig legitimitet for de tause aspektene ved den kunnskap som danner basis for en grunnleggende og
dyp forståelse av lærerutdanning som virksomhet. Med bakgrunn i dette, argumenterer jeg for at de tause
aspektene må søkes innlemmet i analysen, og at IKT må studeres som et attributt til ulike forhold ved den
aktuelle konteksten, mer enn som et eget studieobjekt i seg selv.
Forskning på området IKT i læring tyder i liten grad på at innføring av IKT i seg selv bidrar til
fundamentale endringer i hvordan læringsarbeidet i skolen organiseres. Videre er det mye som tyder på at
didaktiske endringer først og fremst skapes av de som til daglig virker innenfor systemet, og i langt mindre grad
av strateger utenfra, og som følge av ny teknologi. Dette har blitt et sentralt aspekt ved mine analyser, der jeg
har søkt å finne både kontekstuelle og verktøyspesifikke forklaringer på hvorfor lærere og studenter velger å ta i
bruk ulike typer IKT-baserte verktøy, i de studerte kontekstene.
Min studie konkluderer med at en sentral forutsetning for at IKT skal spille en sentral og genuin rolle i
de endringsprosesser hele utdanningssystemet nå er inne i, synes å være at det skapes substansiell faglig
legitimitet for verktøyene. En slik legitimitet må overstige og ha et bredere fotfeste enn kun lover og planstyrte
pålegg. Den skapes ikke gjennom pålegg om bruk av IKT, eller ut ifra mer eller mindre abstrakte betraktninger
om IKTs betydning for læring, og samfunnsutviklingen generelt sett. Mine analyser indikerer at genuin faglig
legitimitet for IKT først skapes når aktørene opplever at dette er redskaper som substansielt hjelper dem i
undervisnings- og læringsarbeidet for å oppnå sine mer overordnede læringsmål, eller når det gjelder å utvikle
læringsmiljøet i ønsket retning.
Man har etter hvert høstet lang erfaring med kompetanseutvikling på IKT-området, for spesielt
interesserte. Mine studier viser at kompetanseutvikling for lærende, uten den samme interesse og motivasjon for
feltet, gir helt andre utfordringer. En sentral forutsetning for denne typen kompetanseutvikling er først og fremst
at det skapes legitimitet for IKT. Her har jeg i min studie sett spesielt på vurderingsordningene og IKTs rolle når
det gjelder å utvikle nye, mappebaserte vurderingsformer, til erstatning for tradisjonelle eksamensbaserte. Mine
analyser bygger opp under andre studier som indikerer at mapper synes å være et sterkt innovativt artefakt.
Samtidig viser mitt materiale at digitale redskaper og infrastruktur er sentrale virkemidler for å utvikle
mappeordninger, som er samarbeidsorienterte med stor grad av medstudentinvolvering, og som legger stor vekt
på metakognitive aspekter, som selvvurdering og refleksjon. Disse konklusjonene bygger blant annet på en
empirisk analyse av fire ulike fagbaserte mappeordninger i allmennlærerutdanningen ved Høgskolen
Stord/Haugesund. | no |
