Musikkterapiens framtid på DPS En undersøkelse av Direktørenes tanker og meninger om musikkterapitjenesten funksjon, anvendbarhet og effekt

Abstract

Med utgangspunkt i den profesjonsutviklingen som har foregått innen norske musikkterapi de senere årene, fokuserer denne studien på hvilke oppfatninger og erfaringer direktørene ved fem distriktpsykiatriske sentre (DPS) i Bergen, har når det gjelder det musikkterapeutisk behandlingstilbudet ved deres respektive DPS. Bakgrunnen for å undersøke dette, var antakelsen om at direktørene har en sentral rolle i hvordan dette tilbudet kommer til å bli i tiden fremover. Kunnskap om deres oppfatninger og erfaringer vil derfor gi nyttig informasjon om hvilke faktorer som vil være bestemmende for hvilke rolle musikkterapi-tilbudet kan få innen psykisk helsevern. Det blir foretatt semi-strukturerte kvalitative intervjuer med de fem direktørene, og de transkriberte intervjuene blir analysert ved hjelp av Bricolage analysemetode. Temaene og momentene som kommer frem blir organisert i tre hovedkategorier hvorav alle omhandler ulike dimensjoner rundt det overordnede temaet. De tre overordnede kategoriene er følgende: Systemiske momenter, Praktiske momenter, og Kontradiktoriske momenter, hvor hver av de to førstnevnte kategoriene også blir delt inn i tre underkategorier. I diskusjonskapittelet drøftes det viktige utfordringer ved musikkterapeutisk virksomhet innen psykisk helsevern, blant annet knyttet til kunnskapsgrunnlaget og grad av dokumenterte effekter av musikkterapeutiske intervensjoner, hvilke type kompetanse musikkterapeuter besitter og bør videreutvikle, hvilke roller de innehar, og hvordan de best kan etablere en autonom posisjon i et behandlingssystem hvor det allerede finnes flere andre veletablerte profesjoner.

Norwegian music therapy continues it’s jurisdictional and professional expansion, and this study aims to investigate the thoughts and experiences of the directors of five district psychiatric centers for adults in Bergen, regarding the music therapy offered at their clinics. The main assumption underlying the thesis was that the directors have significant influence on the dimensioning of the music therapy program within the district psychiatric center. Thus, their thoughts and experiences would be valuable in order to understand what factors which may determine the dimensioning of this program. Semi-structured interviews were conducted with the five directors and the transcriptions of the interviews were analysed by the use of the Bricolage method. The themes and moments that comes out are organized into three main categories, all of which deal with different dimentions around the overall theme. The three main categories are as follows: Systemic moments, practical moments, and contradictory moments, where each of the former categories is also divided into three subcategories. The discussion chapter discusses the important challenges of music therapeutic activities in mental health care, including the knowledge base and the extent to which music therapy interventions have proved to be effective. Moreover, it also discusses the type of competence music therapists possess and should further develop, the roles they hold, and the way they can best establish an autonomous position in a treatment system where there are already several other well-established professions.