Ingen er vanskelige samlet. En kvalitativ undersøkelse av hva barnehageansatte forteller om barnehagen som inkluderende arena og hvordan de tilrettelegger for barn med utfordrende atferd

Abstract

Tidligere forskning på inkludering og barns atferd har vist til flere aspekter, hvor marginaliserte grupper av barn med ulike forutsetninger opplever å bli sosialt ekskludert. I dag har barnehagen som organisasjon et samfunnsansvar ovenfor sosial utjevning, og slike mål skal bli iverksatt helt ned til barnehagealder. Formålet med denne undersøkelsen har rettet seg mot barnehageansatte sine tanker og forståelser om hvordan de beskriver inkluderingens plass i barnehagen. I tillegg har jeg også utforsket barnehageansattes skildringer med fokus på utfordrende atferd. Dette er undersøkt i forhold til barn i alderen 3-5 år. I denne masteravhandlingen falt metodevalget på den kvalitative tilnærmingen. Her har jeg benyttet meg intervjuformen fokusgruppeintervjuer. Det ble intervjuet totalt 15 barnehageansatte over tre fokusgruppeintervjuer. Utvalget mitt var en kombinasjon av ulike profesjoner, og hadde tilknytning til én kommunal og én privat barnehage på Østlandet, samt én privat barnehage som befant seg på Vestlandet. I min analyse kom jeg frem til følgende hovedtemaer etter alle vedvarende prosedyrer ble gjennomgått: 1) Aksept og sosial tilhørighet, 2) Organiseringens betydning for inkludering, 3) Foreldresamarbeid og 4) Konkrete tiltak for inkludering i praksis. Drøftingen tok så utgangspunkt i de gjennomgående beskrivelsene med sikte på at en inkluderende barnehage imøtekommer alle barn, uavhengig av dets forutsetninger og bakgrunn. Likevel ble det fremhevet faktorer som hadde innvirkning for at inkludering skulle samsvare med fokusgruppenes visjoner. Alle informantene kom med innspill i henhold til arbeidsmåter de så på som hensiktsmessige i møtet med utfordrende barn. I analysen og drøftingen viste resultatene at personalet vektlegger barns beste, økt fokus på barns posisjon, barns innflytelse og barnehagens nærmiljø. Inkludering hadde et delt fokus, hvor en side tok for seg barns subjektive opplevelse av å bli inkludert i fellesskapet. Den andre siden var ifølge resultatene inkluderingsprosesser med fokus på barnet i et læringsperspektiv.