Show simple item record

dc.contributor.authorLange, Joakim Slinning
dc.date.accessioned2019-09-11T09:21:31Z
dc.date.available2019-09-11T09:21:31Z
dc.date.issued2019-08-31
dc.date.submitted2019-08-30T22:00:03Z
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/1956/20822
dc.description.abstractDenne teksten er skrevet som et forsøk på å finne ut hvordan jeg skulle undersøke det jeg identifiserer som et forhold mellom det norske folkehelsearbeidet og transformasjonen av en av Bergen kommunes bydeler. Studiet har vært åpent og det har vært vanskelig å orientere seg i den eksisterende litteraturen; både fordi min egen problemstilling har vært uklar, men også fordi jeg av en eller annen grunn ikke har klart å overføre innsikter i den eksisterende litteraturen over på mitt eget case. Jeg ser relevansen av å trekke på innsiktene studiene som Michel Foucault har gjort i forhold statlig styringskunst. Samtidig har jeg lenge hatt vansker med å operasjonalisere det Foucault har skrevet. I denne oppgaven har jeg forsøkt å posisjonere mitt eget studie, eller det som da ikke ennå er et studie, i forhold til et annet forsøk på å bruke Foucaults innsikter og begrep til å studere den norske helsepolitikken. Etter å ha gått gjennom Pål Augestads analyse av Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet, kommer jeg med følgende bemerkninger: Pål Augestads analyse er ikke egenet for å forstå forholdet mellom kunnskap og makt, et forhold som ikke kan forstås med referanse til seg selv. For å forstå forholdet mellom makt og kunnskap, vitenskap og avgjørelse må man heller se til populasjonen. Augestads analyse av helsepolitikk halter for han forstår makten som et mikrofenomen som noe som gjøres i praksis, forstått gjennom tiltak og praksis; statsforvaltningen og vitenskapsmenn får her en essens som Augestad forklarer gjennom teorien om at makt er et styrkeforhold (en påstand som tilsynelatende er berettiget fordi den springer ut av Foucault selv, men som ved nærmere ettersyn viser seg å ha fatale implikasjoner for Augestads evne til å analysere forholdet mellom kunnskap og makt, vitenskap og statsforvaltning). Augestad er investert i det spillet han forsøker å belyse ved at perspektivet hans skriver seg inn som maktrelasjonenes ureduserebare motpart. Dermed befinner han seg både innenfor den situasjonen han forsøker å se ”utenfra”, samtidig som han har en utvendiggjort forestilling av staten, vitenskapen og forholdet mellom dem. Fordi Augestad har dette utvendiggjorte perspektivet på staten ser han flere likheter mellom fenomener enn hva godt er, og han ”forklarer” makten ved å referere til trekk ved dens overflate (tiltak, praksiser). Selv om samfunnsvitenskapene ikke har samme status som naturvitenskapene kunne vi sagt at Augestad her fremviser distinkte eksempler av det Gaston Bachelard identifiserte som før-vitenskapelig tenkning; forklaringene hans baserer seg på essensialistisk og metaforisk tenkning som ikke bidrar til å klargjøre forholdet mellom kunnskap og makt, og som heller ilegger disse et essensialistisk slør, og gir denne relasjonen en essens som kan gjøre oss mindre skikket til å forstå hva som foregår enn det vi gjør uten Augestads tekst. Aguestad kommer med følgende forbehold: ”Det å overføre Foucaults maktanalyser til et annnet empirisk felt er i seg selv et tvilsomt prosjekt som nok vil få mange ”kjennere” til å rynke på nesen. Foucault ønsket ikke å finne opp nye begreper, for i neste omgang å tre disse ned over samfunnsformasjonen. Han ville ikke ta utgangspunkt i et bestemt begrepsskjema, men ønsket isteden å undersøke hvordan ulike institusjoner og epoker selv tematiserer sine praksiser” (Augestad, 2005 s. 34). Problemet er ikke så mye at Augestad her bryter med en lov fremsatt av kjennere, så mye som at han gjennom sin forestillingsevne har gjort Foucaults maktanalyser til et element som ikke passer inn i ”et annet empirisk felt”. Augestad fremviser her en tingeliggjøring av ”Foucault” som på den ene siden er uheldig for vår forståelse av hva perspektivet hans innebærer, og som på den andre siden er representativt for Augestads posisjon generelt. I denne teksten har jeg forsøkt å vise hvordan en slik posisjon ser ut og hva Foucaults innsikt og analyser kan få av betydning for hvordan vi burde forstå forholdet mellom vitenskap og avgjørelse i dagens konkrete situasjon. Men heller enn å vise til ”makt” som noe som allerede eksisterer som et element i verden som danner relasjonene vi uansett må ta del av viser jeg til den måten populasjonen kan forstås som korrelatet til maktteknologiene og objektet for kunnskap.
dc.language.isonob
dc.publisherThe University of Bergen
dc.subjectfolkehelsearbeid
dc.subjectfolkehelse
dc.subjectkunnskap
dc.subjectpopulasjon
dc.subjectmakt
dc.subjectAugestad
dc.subjectkropp
dc.subjectFoucault
dc.title"En annen forståelse av helsetiltak". Forarbeid til et studie av folkehelsepolitikk og transformasjonen av en bydel
dc.title.alternative"a different way of understanding health measures"
dc.typeMaster thesis
dc.type.degreeMasteroppgaven
dc.type.courseSOS360
dc.subject.archivecodeMastergrad
dc.subject.nus732106
dc.type.programMASV-SOS
dc.date.updated2019-08-30T22:00:03Z
dc.rights.holderCopyright the Author. All rights reserved
bora.peerreviewedNot peer reviewed
fs.gradepass
fs.unitcode15-11-0


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record