Mellom barken og veden ... En praxeologisk studie av norske fastlegers helsevurdering i førerkortsaker.

Abstract

Sammendrag Masteroppgavens tittel er: Mellom barken og veden … En praxeologisk studie av norske fastlegers helsevurdering i førerkortsaker. Mitt utgangspunkt er de nye helsekravene til førerkort som trådte i kraft 01.10.2016. Med disse kravene fikk fastlegene ansvaret for å vurdere om pasientene er i helsemessig stand til å kjøre trafikksikkert ved bruk av legemiddelassistert behandling med benzo-preparater. Fastlegene fikk dermed en todelt rolle i møte med pasientene, de er både behandlere og sakkyndige. Det fikk meg til å undre meg over hvordan håndterer fastlegene det motsigelsesfylte oppdraget de har overfor pasienter som bruker benzo-preparater. Utfordrer denne motsetningen i deres oppgave relasjonen mellom pasient og lege, og hvilke strategier benytter legene i møte med pasientene? Formålet med oppgaven er å frembringe kunnskap som kan bidra til å forklare og forstå vurderingspraktikken hos fastlegen, og i hvilken grad denne kan bidra til at den enkelte bruker av benzo-preparater får hjelp til å vurdere sin kjøreevne i samsvar med lovverket som legger ansvaret for å gjøre denne vurderingen hos sjåføren. Fastlegen har likevel et ansvar for å følge opp medikamentbruken og vurdere om den er forenlig med bilkjøring hos pasienter som har førerkort, samtidig som de har andre omsorgsoppgaver overfor pasientene. Undringen rundt temaet har ledet frem til forskningsspørsmålet: Hvordan håndterer fastlegene det motsigelsesfylte oppdraget de har overfor pasienter som bruker benzo-preparater? Forskningsspørsmålet sikter seg inn på å beskrive praktikkene med henblikk på å forklare og forstå hvilke subjektive faktorer (disposisjoner og posisjoneringer) ved fastlegenes bakgrunn, fastlegenes sosiale posisjon og objektive faktorer ved deres virksomhet, som faglige retningslinjer og samfunnsstrukturer, som påvirker vurderingspraktikken deres. Studien anvender en praxeologisk optikk og jeg bruker Bourdieus teoretiske begreper habitus, felt, sosialt rom og doxa som analytiske verktøy. Det empiriske jeg analyserer for å kunne besvare forskningsspørsmålet er hentet fra intervju med seks fastleger mellom 35-62 år, samt dokumenter om fastlegeordningen, stortingsmeldinger og lovverk som regulerer bruk av kjøretøy. I studien kommer det frem at flere faktorer, både subjektive og objektive, kan være medvirkende betingelser for fastlegenes vurderingspraktikk. Det viser seg i intervjuene at legene opplever behandling med benzo-preparater som svært utfordrende både for lege-pasientforholdet og kapasiteten i en travel hverdag, og resultatet blir ofte langvarige foreskrivninger av benzo-preparater. Fastlegefeltets doxa, «pasientsentrert medisin» der pasientene selv er deltagende i egen behandling, fremstår offisielt som ønsket, men i det empiriske materialet er denne typen praksis fraværende. Derimot fremstår den juridiske stemmen, helsekravene i førerkortforskriften, som sterk og strukturerende, og den later til å være styrende for legenes praktikk. Helsekravene i forskriften fremgår som et forhandlingskort der agentene bruker kravene som en motivasjon og regulering av forbruket av benzodiazepiner.