Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorSambor, Anna
dc.date.accessioned2020-06-27T04:27:51Z
dc.date.available2020-06-27T04:27:51Z
dc.date.issued2020-06-27
dc.date.submitted2020-06-26T22:00:25Z
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/1956/23075
dc.description.abstractDenne oppgaven er en analyse av hvordan begrepene språk, sted og identitet blir brukt for å uttrykke den vestlandske væremåten og utforme den «typisk vestnorske skrivestilen» i tre nåtidsprosaverk fra området: Erlend Nødtvedts Vestlandet, Frode Gryttens Bikubesong og Hardanger av Marit Eikemo. Målet er å avgjøre om man kan snakke om en enhetlig vestlandsk skrivestil i moderne litteratur. Jeg forsøker å finne svaret ved å identifisere hvordan de ovennevnte begrepene blir tolket i hvert av prosastykkene. I tillegg undersøker jeg hvilke litterære grep som blir brukt i verkene ansees for å være «typisk vestnorske» av sentrale vestlandsforskere. Avgjørelsen om en enhetlig, vestlandsk skrivestil eksisterer blir trukket gjennom en sammenligning av hvordan begrepene og ideen om det typisk vestlandske blir anvendt og skildret i Vestlandet, Bikubesong og Hardanger. Den teoretiske bakgrunnen for diskusjonen av de tre begrepene tar utgangspunkt i Johan Gottfried von Herder, Arne Garborg, Georg Arnestad og Sigrid Bø Grønstøl for språkbegrepet, Thomas Hylland-Eriksen og Narve Bjørgo for identitetsbegrepet, og Dan Ringgaard samt Per Thomas Andersen for stedsbegrepet. For vestlandsspesifikk teori benytter jeg meg av Sigrid Bø Grønstøls og Narve Bjørgos kapitler fra flerbindsverket Vestlandets historie og Georg Arnestads artikkel Vestlendingen – finst ho eller han og eventuelt kvar helst?. Avhandlingen konkluderes med en påstand at man ikke kan snakke om en bestemt vestlandsk skrivemåte, da steds- og identitetsbegrepene er meget subjektive størrelser med stor påvirkning på språk og litteratur. I tillegg kan de trekkene som ble identifisert som «typisk vestlandske» i analyse- og syntesedelen bli anvendt i litterære verk fra andre land og områder uten at identitetsperspektivet forskyves, noe som videre avkrefter muligheten for en enhetlig vestlandsk skrivestil.en_US
dc.description.abstractThis thesis seeks to analyse how the concepts of language, location and identity are being employed to express the western Norwegian character and create the “typically western Norwegian” writing style in three modern works of prose from the area: Erlend Nødtvedts Vestlandet, Frode Gryttens Bikubesong and Marit Eikemos Hardanger. The aim is to determine whether one can identify a cohesive, “typically western Norwegian” writing style in modern literature. I attempt to find the answer by identifying how the aforementioned concepts are being interpreted in each work of prose, and which literary devices that are deemed “typically western Norwegian” by the most prominent scholars on western Norwegian culture, are being put to use in these works. I try to determine if one can speak of a cohesive western Norwegian writing style through the comparison of how the three concepts, along with the notion of what is western Norwegian, are being depicted in Vestlandet, Bikubesong and Hardanger. The theoretical background for the discussion of the three concepts consists of Johann Gottfried von Herder, Arne Garborg, Georg Arnestad and Sigrid Bø Grønstøl for language, Thomas Hylland-Eriksen and Narve Bjørgo for identity, and Dan Ringgaard and Per Thomas Andersen for the concept of location. For western Norway-specific theory, I’ve turned to Sigrid Bø Grønstøls and Narve Bjørgos chapters in the three-tome work Vestlandets historie and Georg Arnestads article Vestlendingen – finst ho eller han og eventuelt kvar helst?. The thesis concludes by asserting that there is no such thing as one specific western Norwegian way of writing, as the concepts of location and identity are principally subjective in their nature while having great influence on language and literature. Furthermore, the literary devices deemed “typically western Norwegian” in the analysis and synthesis part of the thesis can successfully be used in literary works outside of the region without shifting their identity profile, which further dispels any hopes of a singular, western Norwegian writing style.en_US
dc.language.isonob
dc.publisherThe University of Bergen
dc.rightsCopyright the Author. All rights reserved
dc.subjecthardanger
dc.subjectfrode
dc.subjectskrivemåte
dc.subjectgrytten
dc.subjectkomparativ
dc.subjecteikemo
dc.subjecterlend
dc.subjectskrivestil
dc.subjectvestlandet
dc.subjectbikubesong
dc.subjectvestlandsk
dc.subjectlitteratur
dc.subjectidentitet
dc.subjectspråk
dc.subjectanalyse
dc.subjectmarit
dc.subjectsted
dc.subjectnødtvedt
dc.title«Det vestlandske» i moderne norsk prosa: en analyse av språk, sted og identitet i verkene til Erlend Nødtvedt, Frode Grytten og Marit Eikemo
dc.title.alternative“The western Norwegian” mythos in modern Norwegian prose: an analysis of language, location and identity in the works of Erlend Nødtvedt, Frode Grytten and Marit Eikemo.
dc.typeMaster thesis
dc.date.updated2020-06-26T22:00:25Z
dc.rights.holderCopyright the Author. All rights reserved
dc.description.degreeMastergradsoppgåve i nordisk språk og litteratur
dc.description.localcodeMAHF-NORD
dc.description.localcodeMAHF-LÆNO
dc.description.localcodeNOLISP350
dc.subject.nus711123
fs.subjectcodeNOLISP350
fs.unitcode11-21-0


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel