Show simple item record

dc.contributor.authorBastiansen, Thomas
dc.date.accessioned2020-06-27T04:27:59Z
dc.date.available2020-06-27T04:27:59Z
dc.date.issued2020-06-27
dc.date.submitted2020-06-26T22:00:19Z
dc.identifier
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/1956/23082
dc.description
dc.description.abstractMasteroppgaven undersøker hvilken betydning Knut Hamsuns nobelpristildeling (1920) har hatt for resepsjonen og kanoniseringen av Markens grøde (1917). Analysematerialet er tekstene som dokumenterer Hamsuns nobelpristildeling, samt utdrag fra den norske og nordiske Markens grøde-resepsjonen. Jeg følger to parallelle og likestilte teoretiske linjer, henholdsvis Jauss’ resepsjonsestetikk og Englishs litteratursosiologiske studie av Nobelprisens prestisje. Jeg støtter meg også til et utvalg forskning på kanoniseringsprosesser. Fremgangsmåten består i å analysere tekstene med resepsjonsteoretiske, litteratursosiologiske, retoriske og institusjonskritiske tilnærminger. Først analyserer jeg Nobelkomiteens vurdering av Markens grøde, slik den kommer til uttrykk i komiteens flertallsuttalelse. Komiteen vurderte romanen som «monumental», med et sunt, oppbyggelig og idealistisk budskap. Videre bruker jeg Nobelkomiteens vurdering som utgangspunkt for å analysere den tidlige (1917–1945) og senere (1945–2019) resepsjonen av Markens grøde. Resepsjonseksemplene er hentet fra dagspressen i 1917, litteraturhistoriene og litteraturforskningen. Analysene undersøker hvordan resepsjonen stiller seg til Nobelkomiteens vurdering, og jeg identifiserer verdier, vurderinger og smaksdommer som samsvarer eller bryter med hverandre. I forlengelsen av resepsjonsanalysene studerer jeg nobelpristildelingen sin rolle for kanoniseringen av Hamsun og Markens grøde. Jeg konkluderer med at Hamsuns nobelpristildeling har hatt en vesentlig betydning for resepsjonen og kanoniseringen av Markens grøde, og at forholdet mellom Nobelpris, resepsjon og kanon er triangulært. Den ene forklaringen er at Nobelkomiteen forvalter og distribuerer kulturell kapital i form av prestisje og anerkjennelse. Den andre forklaringen er at Nobelkomiteens vurdering har blitt videreført gjennom en «resepsjonskjede», i form av en idealisme-orientert posisjon i resepsjonen. Jeg konkluderer også med at Nobelkomiteens vurdering av Markens grøde har mistet deler av sin innflytelse i takt med historiens løp. Én grunn er at Hamsuns uttalte nazistiske sympatier overskygget nærmest samtlige lesemåter i etterkant av andre verdenskrig. En annen grunn er et stadig økende kulturelt «hysteri».
dc.description.abstractThis MA thesis is a study on the influence of Knut Hamsun’s Nobel Prize in Literature (1920). I seek to find out which impact Hamsun’s award has had on the reception and canonization of Growth of the Soil (1917). I analyse several texts that document Hamsun’s Nobel Prize, in addition to a selection of the Norwegian and Nordic reception of Growth of the Soil. The thesis follows two theoretical lines: Jauss’ Aesthetic of Reception and English’s study on The Nobel Prize and cultural prestige. The thesis is also making use of research on canonization processes. The method in my thesis consists of analysing the texts with reception theoretical, sociological, rhetorical and institutional approaches. First, I analyse The Nobel Committee’s review on Growth of the Soil through the Committee’s public statement. The Committee considered the novel to be «monumental», with a healthy, edifying and idealistic message. Based on The Nobel Committee’s review, I analyse the early (1917–1945) and later (1945–2019) reception of Growth of the Soil. The reception are collected from the daily press in 1917, the literary histories and the literary research. These analyses examine how the reception reviews Growth of the Soil compared to The Nobel Committee. I seek to identify values and meanings that correspond or contradict with each other. In extension of the analyses, I study Hamsun’s Nobel Prize in a perspective of canon. I conclude that Hamsun’s Nobel Prize has had a significant influence on the reception and canonization of Growth of the Soil, and that the relationship between The Nobel Prize, reception and canon is triangular. One explanation is that The Nobel Committee manages and distributes cultural capital in the form of prestige and recognition. The other explanation is that The Committee’s review has been continued in a «chain of reception», through an idealism-oriented position in the reception. I also conclude that The Nobel Prize has lost some of it’s impact on the Growth of the Soil–reception and the canonization during history. One reason is that Hamsun’s Nazi sympathies overshadowed almost every way of reading Hamsun’s works after World War II. Another reason is the growing cultural «frenzy».
dc.language.isonob
dc.publisherThe University of Bergen
dc.rightsCopyright the Author. All rights reserved
dc.rights.uri
dc.subjectforventningshorisont
dc.subjectlitteratursosiologi
dc.subjectHamsun
dc.subjectkanonisering
dc.subjectkanon
dc.subjectresepsjon
dc.subjectNobelpris
dc.subjectlitteraturkritikk
dc.subjectKnut Hamsun
dc.subjectJauss
dc.subjectlitteratur
dc.subjectnordisk
dc.subjectkritikk
dc.subjectMarkens grøde
dc.titleNobels litteraturpris og mottakelsen av Knut Hamsuns Markens grøde. Analyser av Nobelprisens betydning for resepsjon og kanonisering
dc.title.alternativeThe Nobel Prize in Literature and the reception of Knut Hamsun’s Growth of the Soil. Analyses of The Nobel Prize’s impact on reception and canonization
dc.typeMaster thesis
dc.type.degreeMastergradsoppgave i nordisk språk og litteratur
dc.type.courseNOLISP350
dc.subject.archivecodeMastergrad
dc.subject.nus711123
dc.type.programMAHF-LÆNO
dc.type.programMAHF-NORD
dc.date.updated2020-06-26T22:00:19Z
dc.rights.holderCopyright the Author. All rights reserved
bora.peerreviewedNot peer reviewed
fs.gradepass
fs.unitcode11-21-0
dc.contributor.orcid


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record