| dc.description.abstract | I denne oppgaven vil jeg undersøke hvordan norske kvinner arbeidet mot atomvåpen som en del av fredsarbeidet i de første 20 årene etter andre verdenskrig. Hovedproblemstillingen kan deles opp i følgende underproblemstillinger: 1. Hva var det ideologiske og moralske grunnlaget for kvinneorganisasjoners motstand? 2. Hvor aktive var organisasjonene, og hvordan ytret denne motstanden seg i praksis? 3. Samarbeidet de, eller handlet de hver for seg eller? 4. Hvordan påvirket den konkrete historiske konteksten, som den kalde krigen, organisasjonenes mål og muligheter for samarbeid? Med utgangspunkt i disse problemstillingene vil jeg analysere fire kvinneorganisasjoner. Den første er Internasjonal Kvinneliga for Fred og Frihet (Kvinneligaen) som ble dannet i 1915 både internasjonalt og i Norge. Kvinneligaen var dermed i 1945 en etablert organisasjon med lang, internasjonal tradisjon. Norsk Kvinneforbund1 ble etablert i 1948, og er den andre organisasjonen jeg skal ta for meg. Også den var en del av en internasjonal bevegelse og moderorganisasjonen ble dannet tre år tidligere i 1945. Norsk Kvinneforbund er spesielt interessant fordi den ble beskyldt for å være kommunistisk. Den tredje organisasjonen er Kvinnenes Internasjonale Fredsaksjon (Fredsaksjonen) som ble dannet i 1961 både internasjonalt og i Norge. Dette var egentlig en ad hoc bevegelse og tilhengerne av Fredsaksjonen brukte ikke begrepet organisasjon om seg selv. Denne bevegelsen var med å blåse liv i atomdebatten på ny, og ønsket å bygge bro mellom kvinner med forskjellig politisk ståsted. Den fjerde og siste er Kvinnesekretariatet i Arbeiderpartiet som var partiets kvinnebevegelse. Forløperen til Kvinnesekretariatet ble dannet i 1901. Ved å analysere Kvinnesekretariatet med utgangspunkt i atompolitikken vil vi kunne få et innblikk i om partipolitiske rammer satte begrensninger på måten kvinnene kunne arbeide med nedrustningspolitikk | no_NO |
