| dc.description.abstract | Det følgende er en diskusjon av romanen 16.07.41 av Dag Solstad, med spesiell vekt på dens status som selvbiografiksjon, en fiksjonstekst som tematiserer sin egen forfatter og hans biografi. 16.07.41 ligger svært tett opp til sjangere som selvbiografi, memoar og essay, men betegner seg selv som en roman. Jeg vil plassere boken i en offentlighetsteoretisk diskusjon, for å belyse hvordan romaner i dag er del av en offentlighet hvor deltagernes privatliv svært ofte kommer til syne. Ved å se på de forskjellige måtene fortelleren i 16.07.41 kommer til uttrykk vil jeg forsøke å vise frem problematiseringen av den fortellende instansen, den iscenesatte forfatteren, som finner sted i boken.Studiet vil ta utgangspunkt i boken selv, og de problematikker den trekker opp eksplisitt, og i mer billedlig forstand. Særlig vil 16.07.41s tematisering av seg selv, og sin egen tilblivelse bli studert, som et uttrykk for fiksjonens rolle i dannelsen av det skrivende mennesket Dag Solstad, men også for å se at 16.07.41 er en bok som i stor grad handler om hvordan litteratur fungerer, både for den som skriver, og den som leser. Diskusjonen om lesing vil involvere spørsmål knyttet til lesernes modi for lese- og fortolkningsarbeid, særlig i møte med tekster som problematiserer sin egen status som fiksjon.Jeg vil i løpet av fremstillingen støtte meg i på teorier utviklet av Wolfgang Iser. Og jeg vil forsøke så godt det lar seg gjøre å vise at det finnes en parallellitet mellom historien i 16.07.41, fortellerens fremstilling av seg selv og Isers teorier om lesing og skriving av skjønnlitteratur. | no_NO |
