Kontraktsfestet handlingsrom og harmoni: Nye roller for sivilsamfunnsorganisasjoner i utviklingssamarbeidet?

Abstract

Denne oppgaven diskuterer hvilke konsekvenser en endring i tilskuddsordningene fra norske myndigheter til sivilsamfunnsorganisasjonene får for organisasjonenes handlingsrom innenfor utviklingssamarbeidet. Utgangspunktet blir tatt i mandatet til Rattsørapporten som har vurdert organisasjonenes økonomiske avhengighetsforhold til staten. Målsetningen med oppgaven er å vise variasjonen i organisasjonenes handlingsrom. Kapasiteten til å definere egen rolle innenfor de ulike institusjonelle kontekstene som tilskuddsordningene legger til rette for, beskrives som den sentrale ressursen for å oppnå dette handlingsrommet. For å danne en teoretisk ramme for å forstå samarbeidet mellom norske myndigheter og sivilsamfunnsorganisasjonene, og knytte dette opp mot kontraktene som strukturerer forholdet, benytter jeg sentrale bidrag fra regulerings- og kontraktslitteraturen. Denne litteraturen benyttes for å forklare sentrale trender og avtaler på den internasjonale arena, og da i hovedsak Paris-agendaen og dens prinsipper om harmonisering og effektivisering. På bakgrunn av kvalitative intervjuer med aktører på utviklingsarenaen undersøker jeg endringene i tilskuddsordningene, og analyserer konsekvensen for handlingsrommet til organisasjonene.