Å bli avvist i møtet med den annen - En kvalitativ studie om adopsjon og problemer med ny tilknytning

Abstract

The sunshine story" of an adoption brings a smile to our faces and warmth to our hearts. Unfortunately this is not always the reality. In this study I focus on one family who adopted a child with attachment disorder. This is a child who is unable to develop close intimate emotional bonds with others. Adoptive parents may have difficulty coping with this situation. To an outsider the adoptive child with attachment disorder may appear to have social skills to smile and seem happy. Because of this, other people may not believe or understand that the child actually has attachment disorder. However, the hallmark of children with attachment disorder is their ability to be charming and appear open in superficial social situations. In this way the child's attachment disorder may not be visible to the outside world. In addition, it may be considered taboo for a mother to admit her child rejects her. This exposure could also cause her to feel vulnerable and alone. This master thesis is a qualitative study. This empirical study is based on one a case study of one adoptive mother who tells of here lived experience being the mother of a child with attachment disorder. I have chosen to enlighten the empirical data through K. E. Løgstrup and The Ethical demand. K. E. Løgstup`s work is concerned with The meeting of the other person." He describes the importance of trust, openness and love in the closest relationships. This may be problem to a child with attachment disorder, as they do not cope with the closeness inherent in a parentchild relationship; instead the child rejects their adoptive parents. For this reason I choose to title the study: To be rejected in the meeting with the other person. The themes that will be analyzed is: To be rejected in the meeting with the child, and how the adoptive mother experience her meeting with helping professions and other outside the closest family. We will have a glimpse in to the world of attachment disorder from a point of view that has been more or less unexplored scientifically. "The needs of adoptive mothers whose children have attachment disorder have been neglected in favor of research based on the needs of the children," skriver Ryen (2006, s. 161-162). The goal of this systematic description, of the experience of an adoptive mother of a child with attachment disorder, is to contribute to a greater understanding by the helping professions and others.

I forbindelse med adopsjon er det gjerne "solskinnshistorien" vi ønsker å høre. Det vil si historien om den glade og lykkelige adoptivfamilien. I denne studien har jeg fokus på en adoptivfamilie som lever med et tilknytingsskadet barn. En adopsjon der tilknytingen mellom foreldre og barn ikke har gått seg til på en ønskelig måte. Dette kan være en vanskelig situasjon for adoptivforeldre å være i. For en utenforstående kan et adoptert barn med tilknytingsskade virke smilende og glad, og se ut for å mestre sosiale ferdigheter. Av den grunn opplever adoptivforeldrene ofte å ikke bli trodd eller forstått når de forteller omverden at barnet er tilknytingsskadet. Et tilknytingsskadet barn kjennetegnes ved at det kan være usedvanlig sjarmerende og tilsynelatende åpen overfor personer som ikke er nærpersoner. På den måten kan barnets tilknytingsskade bli nærmest usynlig for omverden. I tilegg kan det være tabuisert og utleverende for en mor å innrømme at barnet avviser henne. Dette kan medføre at adoptivmoren føler seg sårbar og alene i forhold til problematikken rundt barnet. Denne studien har som målsetting å bidra til en større forståelse for denne typen problematikk. Masteroppgaven er en casestudie basert på en kvalitativ vitenskapsteoretisk tilnærming. Empirien bygger på en case hvor en adoptivmor forteller hvordan det kan oppleves å leve med et tilknytingsskadet barn. Til å belyse empirien har jeg valgt K. E. Løgstrups Den etiske fordring. Løgstrup er opptatt av "Møtet med den annen". Han beskriver betydningen av tillit, åpenhet og kjærlighet i de nære relasjonene. Dette kan være vanskelig for et tilknytingsskadet barn, da de ikke mestrer nærheten i de nære relasjonene og dermed kan avvise adoptivforeldrene. Av den grunn har jeg valgt å kalle studien Å bli avvist i møtet med den annen. Temaene som løftes frem er adoptivmorens opplevelse av å bli avvist i møtet med barnet, adoptivmorens opplevelse av møtet med omverden og møtet med det profesjonelle hjelpeapparatet. Vi får et innblikk i en verden som i forskningssammenheng i liten grad har vært dokumentert. "The needs of adoptive mothers whose children have attachment disorder have been neglected in favor of research based on the needs of the children," skriver Ryen (2006, s. 161-162). En systematisk beskrivelse av hvordan en adoptivmor opplever å leve med et tilknytingsskadet barn kan bidra til en større forståelse fra omverden og hjelpeapparatet.