| dc.description.abstract | Denne oppgaven tar utgangspunkt i følgende problemstilling: Hvilken betydning har nye kanaler for politisk aktivitet og deltagelse hatt i utviklingen av den norske debatten om EUs datalagrings¬direktiv? Oppgaven er et casestudie av en konkret politisk debatt våren 2008, og den argumenterer for at sosiale medier er vesentlige kanaler for borgeres mulighet til deltagelse i politisk debatt. Vi har den siste tiden sett at stadig flere politikere er i ferd med å bruke nye nettbaserte løsninger for å kommunisere med sine velgere, og at spesielt sosiale medier er i ferd med å få massiv oppmerksomhet fra de mest sentrale politiske aktører. Jeg vil i denne oppgaven sette fokus på hvordan de sosiale mediene ikke bare er effektive verktøy for etablerte politikere og de eksisterende institusjoner, men også hvilken betydning de kan for den enkelte borger. For å undersøke dette konkret har jeg fulgt store deler av den norske debatten om en mulig innføring av EUs datalagringsdirektiv (EU-direktiv 2006/24/EF). Med et casestudie av denne debatten, og slike den utartet seg våren 2008, har jeg sett på i hvilken grad de nye deltagelses¬kanaler kan ha hatt betydning for omgivelsene og tradisjonelle maktrelasjoner. Kanalene jeg har studert er blogger, massemedier, bransjetidsskrifter, blandingsmedier, nettsamfunnet facebook representer ved gruppa Nei til Datalagrings¬direktivet og Nei til EUs datalagringsdirektiv. Jeg har så sett hvordan aktivitet i disse kanalene kan ha hatt innflytelse på deltagelse fra aktører blant de politiske partiene, regjeringen og noen aktuelle offentlige organer. Hensikten med dette skillet mellom kanaler og aktører er å synliggjøre hvordan bruk av de kanaler som hver enkelt borger har tilgang på, kan bidra til å engasjere sentrale aktører til politisk debatt. For å vurdere sosiale medier som kanaler for politisk deltagelse har jeg relatert dem til et samfunnsperspektiv og et individperspektiv. Jeg har også gått inn på noen betraktninger om samfunnsbetydningen av de sosiale mediene. Som kanaler for politisk deltagelse påvirker de deltagelse fra borgere, organisasjoner og institusjoner, og kan dermed endre betingelser for politikkutformingen. Denne oppgaven trekker frem hvordan kanalene kan ha betydning for individet og dets muligheter i forhold til andre samfunns¬aktører så som organisasjoner og institusjoner. Sammenhengene i mine funn sansynliggjør at sosiale medier som deltagelskanal kan ha hatt en vesentlig betydning for utviklingen av debatten om datalagringsdirektivet. | no_NO |
