Effekt av havregrynsgrøt på tykktarmens bakterieflora En eksplorativ studie av fekal beta-galaktosidase galaktosidaseog ureaseaktivitet i tykktarmen hos friske forsøkspersoner

Abstract

Irritabel tarm (IBS) er en kronisk lidelse som rammer ca. 15 prosent av befolkningen, og kjennetegnes ved magesmerter, oppblåsthet/gassplager og avføringsforstyrrelser. Det er mye som tyder på at bakteriefloraen til pasienter med IBS er i ubalanse, og dette kan kanskje delvis forklare mage-tarmplagene hos disse pasientene. Havregrøt kan erfaringsmessig bedre symptomene ved IBS, men virkningsmekanismen er ukjent. Hensikten med denne masteroppgaven var å samle inn fecesprøver fra friske forsøkspersoner før og etter inntak av havregrøt, for å teste hypotesen om at havregrynsgrøt er et prebiotikum som stimulerer vekst av gode bakterier som produserer enzymet beta-galaktosidase, og hemmer vekst av dårlige bakterier som produserer enzymet urease. Disse enzymene kan måles i feces. I studien inngikk 10 friske forsøkspersoner. Alle besvarte et spørreskjema, basert på Roma II kriteriene for å utelukke IBS. Forsøkspersonene spiste havregrøt en gang om dagen i en uke og samlet avføringsprøver i 3 døgn før og etter. Avføringsprøvene ble fryst ned umiddelbart. I disse prøvene ble det målt beta-galaktosidase- og ureaseaktivitet. Både beta-galaktosidaseaktiviteten og ureaseaktiviteten målt ved hjelp av "rapidurease test" falt signifikant etter behandling med havregrøt. Fekal ureaseaktivitet målt ved hjelp av modifisert Worthington-metode endret seg derimot ikke. Det var ingen signifikante korrelasjoner mellom noen av analysene, verken før eller etter behandling med havregrøt. Fecesvekten endret seg ikke, og hadde liten betydning for enzymaktiviteten. Studien viser at 1 ukes behandling med havregrøt kan endre funksjonen til tykktarmens bakterieflora. Dette kan tyde på at havregrøt er et prebiotikum som bør undersøkes nærmere i fremtidige studier.