| dc.description.abstract | Atlantisk torsk Gadus morhua er en av de viktigste artene i norsk oppdrettsnæring, og produksjonen er stigende. Sykdomsproblemene er betydelige, og blant annet klassisk vibriose (infeksjoner med Vibrio anguillarum) forårsaker store tap. Vibriosevaksinene som brukes i dag beskytter ikke tilstrekkelig mot alle stammer av V. anguillarum, noe som gjenspeiler behovet for økt kunnskap om sykdommen og bakterien som forårsaker den. To atypiske isolater av Vibrio anguillarum ble virulenstestet med intraperitoneal (i.p.) injeksjonssmitte og badsmitte. I pilotforsøket ble det benyttet fem individer i hvert av de syv forsøkskarene. Testisolatene HI 21413 og HI 21429 ble injisert i tre ulike smittedoser; lavdose, middeldose og høydose på henholdsvis 103, 105 og 107 bakterier ml-1. Det ble registrert dødelighet i to av de syv karene. Kar 3 (infisert med HI 21413, 107 bakterier ml-1) hadde tre av fem døde fisk, hvor det ble reisolert V. anguillarum fra to av de døde fiskene. Kar 5 (infisert med HI 21429, 103 bakterier ml-1) hadde en død fisk (av fem totalt), ingen V. anguillarum ble reisolert fra dette karet. I hovedforsøket ble fisken badsmittet i 1 time med dose 106 bakterier ml-1. Hver testgruppe bestod av 84-92 individer fordelt på tre replikate kar. Fisk smittet med V. anguillarum-stamme HI 610, ble benyttet som positiv kontroll, og usmittet torskeyngel ble benyttet som negativ kontroll. Testisolatene hadde lavere virulens på torskeyngel sammenlignet med tidligere resultater fra badsmitteforsøk på plommesekklarver (Sandlund & Bergh 2008). Testisolatene var også lavvirulente sammenlignet med det positive kontrollisolatet HI 610. Torskeyngel i gruppe 1 (badsmittet med HI21413) og gruppe 2 (badsmittet med HI21429) hadde endelig kumulativ dødelighet på henholdsvis 11 % og 27 % ved forsøksavslutning, dag 26 etter smitte. Kumulativ dødelighet for gruppe 3 (positiv kontroll) og gruppe 4 (negativ kontroll) var henholdsvis 73 % og 11 % ved forsøksavslutning. Ved sekvensanalyse av 16S rRNA- og GyraseB-genet til isolater dyrket fra død fisk i hovedforsøket, ble det reisolert V. anguillarum fra en fisk badsmittet med HI 610, to fisker badsmittet med HI 21413 og fem fisker badsmittet med HI 21429. Fire atypiske V. anguillarum-isolater; HI 21412, HI 21413, HI 21414 og HI 21429, ble MIC-testet. MIC-verdier ble fastsatt og sammenlignet med tidligere resultater fra lignende forsøk. | en_US |
