| dc.description.abstract | Å utdanne seg til sykepleier handler om mer enn bare å lære seg fagkunnskap. Det handler i tillegg til fagkunnskap og praktiske ferdigheter om å utvikle en måte å tenke, kommunisere og møte pasienter og pårørende på. Det handler om å utvikle en faglig identitet som sykepleiere. Ulike profesjoner har ulike fagspråk som avklarer og definerer yrkesfunksjonen. Dette fagspråket er nyttig for å definere og avgrense faget, men kan også være til hinder for kommunikasjonen, dersom deltagerne i kommunikasjonen ikke mestrer sjangeren. Med begrepet sjanger menes i denne oppgaven både det som ytres i dialogen, men også det kontekstuelle bakteppet som er med på å definere språksjangerens ytringer. Læring skjer i dialog med andre. Studentene lærer faget, tenkningen og fagets identitet gjennom dialog, med blant annet andre studenter og kompetente yrkesutøvere. Lærernes evne til å møte studentene der de er, og gå i en ekte dialog er avgjørende for studentenes læring. Det vil derfor være nyttig for lærere ved sykepleierutdanninger å få kunnskap om hvordan studenter opplever sjangeren på utdanningen, og hvordan de "erobrer" denne språksjangeren. Gjennom semistrukturerte intervjuer med 9 sykepleierstudenter på ulike kull ved en sykepleierutdanning, har jeg samlet studentenes beskrivelser av deres opplevelser og erfaringer med språksjangeren de møter på utdanningen. Respondentene som ble intervjuet hadde ulik bakgrunn, kjønn, alder og erfaring med helsevesenet. Det var både heltids- og deltidsstudenter. Målet med undersøkelsen har vært å belyse hvordan studentene har opplevd møtet med det muntlige språket på utdanningen, og hvordan de mener at de erobrer språksjangeren. Studentene har ulike erfaringer med språksjangeren på utdanningen. Noen av respondentene syntes møtet med språksjangeren på utdanningen var tøft, mens andre opplevde det som et fint møte. Respondentene hadde alle en bevissthet på at det fantes en språksjanger og opplevde at språksjangeren på utdanningen var nyttig og nødvendig integrert del av yrkesutøvelsen som sykepleier. Sjangeren på utdanningen åpner for at man kan snakke om de aller fleste tema, men etiske og normative verdier setter stramme grenser for hvordan man bruker språket. Respondentene ga uttrykk for at utdanningen er preget av en nær og åpen dialog. Både studentene imellom og mellom lærer og student. Studentene opplever at sykepleierutdanningen har en språksjanger der det vises omsorg gjennom språket. Samtidig som det er streng justis på hvordan det språklige samspillet mellom studentene reguleres. De ulike fagene har ulike språksjangere. Respondentene var tydelige på at de naturvitenskaplige emneområdene slik står i en særstilling med utstrakt bruk at latin og medisinske begreper. Selv om det også i de typiske sykepleierfagene brukes latinske begreper, er denne språksjangeren enklere for studentene å tilnærme seg. Studentene øver seg bevisst på språksjangeren. Dette skjer i dialogen med lærere, men spesielt basisgruppene beskrives av respondentene som en viktig læringsarena, der de er i aktiv dialog med sine medstudenter. Respondentene bruker basisgruppene til å trene seg i bruk av fagspråket. Språksjangere definerer en kultur og kan både virke inkluderende på de som mestrer sjangeren, men også ekskludere de som ikke mestrer språksjangeren. Respondentene opplever at sjangeren inkluderer dem og bidrar til å gi dem en identitet som sykepleierstudenter. De beskriver... | no_NO |
