Normalisation in translation: a corpus-based study of 'take'

Abstract

This study attempts to find an answer to whether normalisation is a feature of translation by using corpora-technology. Normalisation has existed as a proposed universal feature of translation for almost two decades, but so far, little research has been done on this issue. Some attempts have been made to provide evidence for (or against) the existence of such a universal, but these have failed in coming up with unquestionable evidence. The phenomenon of normalisation can be described as a tendency for translators to adhere to, and even exaggerate, typical features of the target language in their translations. In the present study, the verb take has been chosen as the object of scrutiny. A prototypical structure of the verb's semantic network has been developed, where the prototypical senses are regarded as typical features of the target language. Furthermore, sentence examples containing the verb take have been extracted from two kinds of corpora; corpora containing English translations and corpora containing non-translated English. During an analysis of these examples, the senses of the verb have been identified and registered into different sense categories. After this process, we are left will highly manageable figures which can be used to compare the distribution of the senses of the verb take in translated texts with the distribution of the senses of take in non-translated texts.

Denne oppgaven gjør et forsøk på å undersøke hvorvidt normalisering er et trekk ved oversetterhandlingen ved hjelp av corpus-teknologi. Normalisering har lenge vært foreslått som et fenomen som oversettere underlegger seg i sin overføring av ord og begreper fra et språk til et annet. Likevel er dette et svært lite utforsket område. Noen spredte undersøkelser har blitt utført tidligere uten å ha kunnet fremdrive utvetydige bevis for (eller imot) at dette er et reelt trekk ved oversetterhandlingen. Dette fenomenet består av at typiske trekk ved målspråket blir overholdt, og til og med overdrevet, i oversettelser. I denne undersøkelsen har det engelske verbet take (ta) blitt valgt som testgjenstand. En prototypestruktur av det semantiske nettverket til take er blitt utviklet, der de prototypiske meningene av verbet blir ansett som typiske trekk ved språket. Deretter har setninger som inneholder dette verbet blitt trukket ut av samlinger med tekster (corpora) som består av oversatte tekster på engelsk og ikke-oversatte tekster på samme språk. I en analyse av disse setningene har meningene av verbet blitt identifisert og registrert i forskjellige meningskategorier, oversatte og ikke-oversatte setninger hver for seg. Dermed sitter man igjen med en rekke medgjørlige tall som man kan bruke til å sammenligne distribusjonen av de forskjellige meningene av take i oversatte tekster med distribusjonen av de forskjellige meningene av take i ikke-oversatte tekster.