Høgt og lågt i Dr. Munks testamente

Abstract

This master thesis is about Dr. Munks testamente by the Norwegian author Ragnar Hovland. The book was published in 1996, and got mixed reviews when it came out. In my opinion, the reviews are based upon deficient readings. I have tried a postmodernist approach to the text. In my exposition of the concept postmodernism", I have looked upon theories from Jean-François Lyotard, Fredric Jameson and Linda Hutcheon. I have also used some of the dichotomies that Ihab Hassan uses to distinguish between modernism and postmodernism. Dr. Munks testamente also delivers some comments about culture and the society. To explore these, I have used thoughts from Bourdieu and his authoritarian book La Distinction. To be able to look upon the book according to contemporary conditions in Norway, I have used the results published by Ove Skarpenes in the article: "The junction of the "legitimate culture"" ("Den "legitime kulturens" moralske forankring"). The postmodernist and the cultural approach cross when it comes to mix high- and popular culture. This mix is most often expressed in the allusions and intertextual references. I have also tried to look upon these in Dr. Munks testamente. One of the main questions in this thesis is concerning the position of Dr. Munks testamente in comparison with the aesthetics of postmodernism. The book often places itself in an intermediate position between a modernist and a postmodernist aesthetic, and tends to negotiate between them. Although Dr. Munks testamente often uses postmodernist means, it does not reject modernist means either. The book will not fit any category in La Distinction. It also rejects the homogeneous attitude that the research of Ove Skarpenes reveals. As an alternative, it tries to draw the lines of a possible "legitimate popular culture".

Eg har i denne oppgåva sett nærare på Dr. Munks testamente av Ragnar Hovland. Boka kom ut i 1996 og er ein oppfølgjar til Sveve over vatna frå 1982. Av resepsjon har eg i hovudsak sett på meldingane boka fekk då den kom ut. Kritikkane var særs blanda, men var, slik eg ser det, alle bygde på overflatiske lesingar. Eg har i utgangspunktet nytta meg av postmodernistisk teori i mi lesing av boka. For å gjere greie for kva eg legg i omgrepet "postmodernisme" har Jean-François Lyotard sine tankar fått ein sentral plass. Eg har likevel nytta ei eklektisk tilnærming der stemmer som både er kritiske og positive har fått sleppe til. Fredric Jameson kan stå som døme på den første haldninga, og Linda Hutcheon på den siste. I sjølve tekstgjennomgongen av Dr. Munks testamente har eg også nytta fleire av dikotomiane Ihab Hassan set opp for å skilje mellom modernisme og postmodernisme. Dr. Munks testamente levere også ein kultursosiologisk kommentar, og for å kunne gjere greie for denne har eg nytta Bourdieu si autoritative skildring frå Distinksjonen som bakteppe. For også å kunne sjå teksten i høve til meir samtidige, norske forhold, har eg nytta dei forskingsresultata Ove Skarpenes har publisert under tittelen "Den "legitime kulturens" moralske forankring". Den postmodernistiske tilnærminga og den kultursosiologiske tilnærminga kan seiast å tangere i høve til det å blande høg- og populærkultur. Denne blandinga kjem oftast til uttrykk i allusjonane og dei intertekstuelle referansane. Eg har difor også brukt plass på ein gjennomgong av desse, og då særskild den dominerande allusjonen til Faust. Korleis Dr. Munks testamente stiller seg i forhold til ein postmodernistisk estetikk er mellom spørsmåla som er underliggjande for det meste av oppgåva. Sjølv om den langt på veg opererer innan denne, er forholdet ikkje uproblematisk. Gjennomgongen har syna at boka ved fleir høve stiller seg i ein mellomposisjon i forhold til ein modernistisk og ein postmodernistisk estetikk. Sjølv om den nyttar mange postmodernistiske grep, er den ikkje avvisande til trekk ein vanlegvis knyter til modernismen. Denne nærast forhandlande holdninga kjem også fram i det kultursosiale uttrykket. Boka og personane let seg ikkje plassere innanfor dei avgrensingane Distinksjonen skisserer. Slik vert ei modernistisk, elitistisk haldning avvist. I forhold til dei meir postmodernistiske, egalitære haldningane Skarpenes si forsking avdekkar, stiller Dr. Munks testamente seg langt på veg i opposisjon. Slik vert den kulturrelativistiske haldninga avvist. Som eit alternativ til desse to haldningane freistar boka, gjennom dei tre hovudpersonane, å skissere ein mogeleg "legitim populærkultur" som kan nyttast til sosial grensedraging.