Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorEide, Helene Marie Kjærgård
dc.date.accessioned2009-11-16T12:37:19Z
dc.date.available2009-11-16T12:37:19Z
dc.date.issued2009-05-19eng
dc.date.submitted2009-05-19eng
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/1956/3598
dc.description.abstractTeaching and facilitating learning is what most people associate with the primary role of the pedagogue. In my study I investigate how a group of four pre-school teachers experience their practice as a teacher in primary school. On the basis of a survey indicating that pre-school teachers tend to prefer more traditional methods than teachers with other educational backgrounds, I examine how pre-school teachers describe their relationships to the students and argue for their choice of methods when they teach primary school children. The study is based on qualitative research interviews with four pre-school teachers who work as teachers in primary school in one of the country's municipalities. My informants talk about their work with the pupils and about how they plan for and facilitate learning. Through my informants' experiences I show how teacher identity and practice is presented by each of them. This way, my findings are based on my informants' subjective opinions about their own education, knowledge, students and learning. The data from the interviews are discussed in the article: The new tradition carriers - How preschool teachers see their role in Norwegian primary school. The discussion shows that teacher identity and teaching practices develop as a result of cooperation and interaction between the teacher and the activities she participates in. The way the teacher interacts with the pupils is related to how each of them sees themself as teachers. Moreover, the data indicate that the informants are expressing a lack of coherence in the relationship between teacher and pupils, and their teaching. When they plan for teaching, the point of departure is in the National curriculum and textbooks. This turns knowledge into something that exists independent of the individual pupil, and learning into a process where the pupils don't necessarily have to be actively involved. In spite of two National curriculum periods based on the principle of an equal and individually adapted education, emphasizing active learning processes, there is still educational practice in primary schools where the teacher is the most active agent in the pupils' learning process.en_US
dc.description.abstractUndervisning og tilrettelegging for læring er det de fleste forbinder med pedagogens primæroppgave. I studien min undersøker jeg hvordan fire førskolelærere opplever sin praksis som lærer i grunnskolen. Med utgangspunkt i en survey hvor det fremgår at førskolelærere har en sterkere tendens til å foretrekke mer tradisjonelle arbeidsformer enn lærere med annen utdanningsbakgrunn, undersøker jeg hvordan førskolelærerne beskriver sine relasjoner til elevene og valg av arbeidsformer når de arbeider med undervisning. Studien bygger på kvalitative forskningsintervju med fire førskolelærere som arbeider som lærere i grunnskolen i en av landets kommuner. Informantene forteller om sin hverdag sammen med elevene og videre hvordan de planlegger og tilrettelegger for undervisning. Gjennom informantenes erfaringer gir jeg et bilde av hvordan læreridentitet og praksis fremstår for den enkelte av dem. Materialet bygger således på informantenes subjektive mening om egen undervisning, kunnskap, elever og læring. Dataene fra intervjuene diskuteres i artikkelen: The new tradition carriers - How preschool teachers see their role in Norwegian primary school. Diskusjonen viser at læreridentitet og undervisningspraksis vokser frem som et resultat av vekselvirkning og samhandling mellom den enkelte lærer og den virksomheten hun er en del av. Samhandlingen med elevene er avgjørende for hvordan den enkelte oppfatter seg selv som lærer. Videre peker dataene i retning av at informantene uttrykker en manglende sammenheng mellom relasjonen til elevene og undervisningen de legger til grunn for sitt arbeid. I stedet for å rette seg mot elevene tar undervisningen utgangspunkt i læreplanverkets fagplaner og lærebøker i det enkelte fag. Dermed blir kunnskap noe som finnes uavhengig av den enkelte elev, og kunnskapstilegnelse noe som kan skje uten aktiv deltakelse fra elevenes side. Til tross for to læreplanverkperioder som bygger på prinsippet om likeverdig opplæring tilpasset den enkelte, preges mye praksis fortsatt av at læreren er den mest aktive aktøren i elevenes læring.en_US
dc.format.extent949482 byteseng
dc.format.mimetypeapplication/pdfeng
dc.language.isonobeng
dc.publisherThe University of Bergeneng
dc.subjectUndervisningnob
dc.subjectFørskolelærernob
dc.subjectSkolenob
dc.titleSkolens nye tradisjonsbærere: Hvordan opplever førskolelærere sin praksis som lærer i grunnskolen?nob
dc.typeMaster thesis
dc.rights.holderCopyright the author. All rights reserved
dc.rights.holderThe authoreng
dc.description.degreeMaster i Pedagogikk, IKT-basert
dc.description.localcodePED396
dc.description.localcodeMAPS-PEDIK
dc.subject.nus724112eng
dc.subject.nsiVDP::Samfunnsvitenskap: 200::Pedagogiske fag: 280::Allmennpedagogikk: 281nob
fs.subjectcodePED396


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel