Ugress er også blomster Akseptering sett fra et Zen buddhistisk perspektiv

Abstract

The goal of this theoretical paper is to present some principles based on Zen Buddhism and to ask whether these principles can be of relevance to psychotherapy. The presentation of Zen Buddhism is mainly based on Barry Magids books. This thesis discusses whether Zen Buddhism and its emphasis on acceptance, especially of impermanence, no-self, and suffering, can be of value within a psychotherapy practice. Furthermore, it is discussed if meditation can be of therapeutic value within a psychotherapy practice. On the basis of this discussion, it is concluded that it often may be of therapeutic value to aim towards accepting and opening up to one's present situation rather than changing it immediately, and that meditation may have a useful place in therapy. It is also emphasized that Western psychology and Zen Buddhism can both benefit from an ongoing dialogue..

Denne teoretiske oppgaven tar utgangspunkt i Zen buddhismen, og vurderer om dette perspektivet kan være relevant for psykoterapi. Presentasjonen av Zen buddhismen i oppgaven benytter hovedsakelig Barry Magid sine bøker som teoretisk plattform. I den første delen av oppgaven presenteres bakgrunnshistorien til Zen buddhismen og bakgrunnen til Magid. Deretter utbroderes noe av teorien bak Zen buddhismen, med særlig vektlegging av akseptering, ikke-permanens, ikke-selv, lidelse, og meditasjon. Diskusjonen er delt i to deler, hvor det først blir diskutert om Zen buddhismens tanker om aksept kan være nyttig i terapi, med hovedfokuset på innsikt og akseptering av alle våre opplevelser, inkludert ikke-permanens, ikke-selv, og lidelse. Den neste diskusjon er om meditasjon kan være av terapeutisk nytte. Dette blir vurdert ut i fra et perspektiv hvor pasienten mediterer, og fra et perspektiv hvor terapeuten selv mediterer. Konklusjonen i oppgaven er at akseptering slik det blir brukt innen det Zen buddhistiske perspektivet, kan være av terapeutisk verdi. Det er også konkludert at det kan virke positivt på terapiprosessen om pasienten eller terapeuten mediterer ved siden av. Det fremheves at vestlig psykologi og Zen buddhismen kan virke berikende på hverandres mål om å redusere lidelse.