Man lærer så lenge man dretter - En studie av læring og innovasjon i et norsk oppdrettsselskap

Abstract

Siden begynnelsen av 1990-tallet har teoretikere i økende grad snakket om det som nærmest kan omtales som den nye verdensordenen i den globaliserte forretningsverdenen: "The Knowledge Economy". Man kan si at mens den "fordistiske økonomien" var preget av at det viktigste var tilgang på tradisjonelle råvarer og billigst mulig produksjon av varer, er det i den "postfordistiske økonomien" kunnskapen som er den viktigste ressursen, og læring som er den viktigste aktiviteten. For norsk oppdrett har læring vært viktig helt i fra strarten. Flere av innovasjonene man gjorde på 1960-tallet ble utslagsgivende for den suksessen norsk oppdrett har opplevd de 10-20 siste årene. På denne måten kan man si at innovasjon og læring helt siden starten har vært vesentlige "øvelser" helt siden starten. Men hvordan står det til med læring og innovasjon i dagens oppdrettsselskaper? Denne studien handler om læring og innovasjon i et av norges største, ikke børsnoterte oppdrettsselskaper. Målet har vært å kunne si noe om dette selskapets kompetanse innen læring og innovasjon, og hvordan forskjellige fysiske og sosiale forhold spiller inn på denne kompetansen.