Billedlig talt - en komparativ analyse av ulike aldersgruppers resepsjon av bildeboken Håret til Mamma

Abstract

Avhandlingen er en komparativ undersøkelse av hvordan barn i ulike aldersgrupper skaper mening i en bildeboks ikonotekst. Undersøkelsen bygger på lesninger av bildeboken Håret til Mamma (Nyhus / Dahle, 2007) sammen med barn i tre ulike aldersgrupper: 6-åringer, 10-åringer og 15-åringer. Bildeboksjangeren har utviklet seg til å bli et kunstnerisk uttrykk der tekst og bilde forteller sammen. Håret til Mamma representerer den moderne bildeboken både med hensyn til tematikk og estetisk uttrykk. Bildeboken byr på en ytre handling der Emma forsøker å finne ut hva som er galt med håret til Mamma, og en indre handling der Mammas floker symboliserer depresjon og tunge tanker. Bildeboken tematiserer voksnes depresjon, og avhandlingen viser at også små barn kan ta inn over seg og uttrykke tanker rundt et utfordrende tema. Resepsjonsteoretikerne Wolfgang Iser, Louise Rosenblatt og Judith A. Langer danner det teoretiske grunnlaget for arbeidet. I tillegg er J. P. Appleyards beskrivelser av leserroller brukt som en referanseramme. Ved å bruke Isers begreper om åpne plasser, repertoar, negasjoner, leserens disposisjoner og behov for meningsfull sammenheng har jeg sett hvordan de ulike leserne henter ut mening fra ulike lag i bildebokens ikonotekst. Rosenblatts begreper om estetisk og efferent leseholdning har vært nyttige for å beskrive hvordan leserne i leseprosessen kontinuerlig veksler mellom å vende seg inn mot teksten og utover mot verden. Det særegne ved bildebokens komplekse ikonotekst åpner opp for trening i å tolke. Undersøkelsen viser at 15-åringene i størst grad uttrykker symbolikken i bildeboken. I mange tilfeller kan det likevel være evnen til å kommunisere den doble betydningen som kommer til uttrykk, og ikke hver lesergruppes forståelse av denne. Jeg finner at flere av leserne også i de to yngste aldersgruppene har potensiale til å forstå de underliggende tekstdimensjonene. Imidlertid har disse leserne varierende evne til å uttrykke leseropplevelsen sin verbalt. Et av de viktigste funnene ser jeg på som hvordan leserne involverte seg i teksten. De evnet å lese fiktivt, og forholdt seg i stor grad til det fiktive universert teksten tegnet for dem. Avhandlingen viser i tillegg hvordan den litterære samtalen virker forløsende på deltakerne. Ved å dele synspunkter, høre på hverandre og utfordre hverandre, beriker leserne hverandres opplevelse av teksten.

This master thesis investigates how children at different ages create meaning in a picture book's iconotext. The research is based upon a qualitative study of three groups' reading and discussing the picture book Håret til Mamma (Nyhus / Dahle, 2007). The participants were divided into three separate groups, according to age: 6-year-olds, 10-year-olds and 15-year-olds. The dialogues between the readers have been recorded and transcribed. The picture book has developed into an aesthetic expression where text and pictures are infinitely connected in telling the story. Håret til Mamma represents the modern picture book both with regard to challenging themes as well as in its aesthetic expression. The main plot in the picture book describes Emma's attempts to find out what is wrong with Mum's hair, whereas the subtext narrates Mum's depression and psychic illness symbolized in Mum's tangles. The picture book portrays the psychic illness in grownups, and this master thesis shows how young children are able to cope with and express feelings concerning such a challenging theme. The theoretical approach is based on the theories of the reception theorists Wolfgang Iser and Judith A. Langer and the transactional theorist Louise Rosenblatt. In addition, J. P. Appleyards descriptions of the roles of the reader are used as a frame of reference. To understand the reading process, I have used Iser's concepts of elements of indeterminacy, repertoire, negations, faculties and the readers need for establishing connections. Rosenblatt's concepts of efferent and aesthetic reading have also been useful in my effort to describe the readers' stances towards the text. The distinctiveness of the picture book's complexity opens up for the ability to interpret. I find that the 15-year-olds have by far the best ability to express the picture book's symbolism. However, in many cases it could be the ability to communicate the double meaning that is being revealed and not each group's perception of the same symbolism. I find that many of the readers in the two youngest groups have the potential to understand the underlying text dimensions, but that their ability to express their reading experiences verbally varies. One of the most interesting results from this investigation is how eager the readers, irrespective of age, were involved in this picture book. They entered the fictive world of the text, and showed an aesthetic presence by their involvement in reading the book. In addition, this master thesis shows how the literary discourse affects the participants. By listening to each other and by sharing viewpoints, the readers are enriched by each other's experience of the text.