English vocabulary learning with special attention to Norwegian pupils in lower secondary schools

Abstract

In this thesis vocabulary has been discussed from various angles. The aims of the thesis were: (1) To shed light on the building material of language viz. vocabulary, and relate this to theories and historical trends in the teaching of English. (2) To examine two teaching methodologies and try to find out if one of them was better than the other in making the pupils develop their vocabulary in English as a second language. Two different methods in vocabulary acquisition were tried out and are commented on. The first method was Reading Plus Exercises (RPE), the second method Reading Only (RO). (3) To investigate how some Norwegian tenth grade pupils in lower secondary school and their teachers work with English vocabulary and their attitude to different aspects of the language-learning situation in class. The method used in this part was an online questionnaire for pupils and another online questionnaire for teachers of English in lower secondary schools. Some central questions in second language acquisition have been outlined and discussed viz. What are words? What words to learn? and How to learn them? A conclusion is that words are multifaceted and knowing a word has many aspects. A finding in the study on teaching methods was that RPE turned out to be the best approach to vocabulary growth. Responses to the questionnaire showed that the pupils' evaluated teachers to be very important in the language learning process. This is positive knowledge to bring into the classrooms, but demands a solid, well-educated staff in the English teaching, and that is a challenge today. Another finding, especially important for teachers and teachers' planning of the lessons, is that girls and boys differ in their approach to learning. Girls tend to accept the methods chosen by the teachers and learn irrespective of strategy, while boys are more hesitant and prefer practical approaches to the language learning. A summing up is that vocabulary learning is a complex, important field within language learning. Pupils in Norwegian schools experience that they are prosperous in their language-learning task. However, there are challenges, and to acquire teachers with solid English skills in the classroom must be an important issue for securing prosperous pupils thirsting for knowledge within the English subject in the future.

I denne oppgaven belyses vokabularinnlæring fra forskjellige sider. Først er ulike teoretiske tilnærminger til språkinnlæring som behaviorismen og universell grammatikk sett på før språkopplæringen er satt i et historisk perspektiv. Hvordan engelskfaget har gått fra å være et språk for eliten til å bli et fag for allmennheten er diskutert og læreplanen i faget er belyst. Videre er selve språkopplæringen og faktorer som spiller inn på den behandlet. Hva er et ord, hva vil det si å kunne et ord og hvilke ord bør man lære seg, er sentrale spørsmål som er omhandlet. Viktige individuelle element i språkopplæringen som motivasjon, bruk av lærestrategier og anlegg for språk er også utdypet og essensielle faktorer i planlegging av undervisningen for at opplæringen skal gi et best mulig læringsutbytte for elevene er gjengitt. To studier er utført på norske ungdomsskoleelever. Først ble to læringsmetoder prøvd ut i egen klasse for å se hvilken som gav best læringsutbytte angående vokabularinnlæring. Læreren plukket ut ord der elevene ble testet for ordkunnskap før og etter de ulike metodene var gjennomført. Den ene metoden var å lese en tekst og deretter jobbe med ulike oppgaver der noen utvalgte ord ble bearbeidet, den andre metoden var ekstensiv lesing, der klassen leste en roman uten å bearbeide ordene. Begge metodene gav læringsutbytte, men metoden der det ble jobbet eksplisitt med ordene gav best læringseffekt. Den andre studien hadde som mål å belyse engelskfaget i ungdomsskolen i dag, og 190 tiendeklassinger og 24 lærere besvarte et spørreskjema. De ble spurt om hvilke input de verdsetter, hvor gode de synes elevene er i engelsk, hvilke lærestrategier de bruker og hvilke hindringer de ser i undervisningen. Mange funn ble gjort, blant annet at gutter og jenter jobber på ulike måter og verdsetter forskjellige input. Særlig guttene var veldig opptatt av praktiske tilnærminger til språket, som film, musikk og dataspill. Et annet viktig funn var at lærerne er vurdert til å være viktigere enn alt annet for elevene i språkopplæringen. Oppgaven konkluderer med at norske tiendeklasseelever generelt er suksessfulle i engelsk, men der er utfordringer. Et viktig moment er at skolen trenger lærere med solid utdanning i engelsk, og at vokabularinnlæring bør vektlegges enda mer. Som McCarthy sier: 'Uansett hvor godt eleven lærer seg grammatikk, uansett hvor godt han mestrer lydene i det andre språket, uten ord til å kunne uttrykke et bredere spekter av betydninger kan ikke kommunikasjon i et andrespråk forekomme på noen meningsfull måte.'