Meningsdannelse etter traumer

Abstract

This paper seeks to explore theory and empirical evidence of the meaning-making framework of trauma and recovery. The assumption that trauma leads to a crisis of meaning, and how this lack of meaning relates to posttraumatic reactions, is explored. The assumption that meaning-making leads to coping, adjustment and positive changes in the aftermath of trauma is also explored. Discussion is concerned with whether an inability to make sense of the trauma, and hence being unable to make a coherent narrative about the experience, relates to posttraumatic stress disorder (PTSD) and dissociation. Also, the content of crises of meaning, the search for meaning, how meaning is created and the possible consequences of successful and unsuccessful attempts of meaning-making is discussed. Clinical implications will be suggested.

Denne oppgaven utforsker teori og forskning om meningsdannelse og tilpasning etter traumer. Antagelsene om at det oppstår en meningskrise hos traumeutsatte, og at mangel på mening etter traumatiske hendelser har betydning for å forstå posttraumatiske reaksjoner blir drøftet. Det blir også belyst om meningsdannelse er assosiert med tilpasning og positiv endring etter traumer. Diskusjon omhandler hvorvidt mangel på mening manifesterer seg som brudd på individers opplevelse av sammenheng, og om dette har sammenheng med posttraumatisk stresslidelse (PTSD) og dissosiasjon. I oppgaven diskuteres innholdet i meningskrise, meningssøking og hvordan mening etter traumer oppstår. Videre blir det drøftet hva det kan innebære for traumeutsatte å finne mening, eventuelt å ikke finne mening, og hvilke terapeutiske implikasjoner dette har.