Logistikk og Transport - en detaljstudie av metallframstilling i Midt-Norden i romertiden og folkevandringstiden

Abstract

I denne oppgaven har jeg ved hjelp av chaîne opératoire satt opp diagrammer over jernproduksjonen i Midt-Norden i romertiden, med utgangspunkt i feltarbeid i Nord-Trøndelag og Sør- Trøndelag supplert med analyse av skriftelige kilder og etnografiske studier, i tre ulike nivåer. Nivåene beskriver handlingsforløpet til Trøndelagsovn Type I på et mikro-,meso-og makronivået i forbindelse med transport og logistikk til og fra jernvinneplassene. Jeg har ved hjelp av studier av jernlupper og beregninger over hvor mange trær som trengs til brensel, forsøkt å angi input/output på hvor mange ressurser som trengs i form av brensel, mat, folk og kløvdyr, og har forsøkt å estimere hvor mange jernlupper det er realistisk at det ble produsert i løpet av en sesong med jernblestring. Transport ser ut til å ha vært en av de viktigste faktorene for hvor mange jernlupper som kunne produseres i løpet av en sesong og videre redistribueres. Resultatene mine antyder at behovet for sikkerhet i utmarka i en urolig tid i Trøndelag og tilgang til ressurser for å faktisk transportere jernluppene fra produksjonsplassene til sentrene (mottakerne), medførte at jernprodusentene var avhengige av eliten i Trøndelag. Dette er ett forhold hvor eliten er den dominante parten, hvor beskyttelse og ressurser kan ha blitt utvekslet igjennom tributter fra jernprodusentene til eliten. Resultatene mine viser også at det er en endring i jernproduksjonsteknologien i overgangen fra folkevandringstiden til merovingertiden på grunn av at maktstrukturen som var etablert i romertiden og folkevandringstiden ble endret til et maktsystem som var sentrert rundt et mindre antall mennesker og sentralisert rundt småriker. Dette gjorde at det personlige båndet mellom jernprodusentene og eliten ble brutt, og at jernprodusentene ikke ville få tilgang til de ressursene som eliten hadde. Dette gjorde igjen at driften av Trøndelagsovn Type I ble for ressurskrevende for jernprodusentene og teknologien ble byttet ut med den mindre ressurskrevende og enklere Type II-teknologien. Jeg mener at detaljerte studier av handlingssekvenser slik som chaîne opératoire kan vise til, og gir oss en detaljert og utvidet innsikt i prosessene rundt det "å lage jern" og videre så gir dette oss et mer nyansert bilde av "de som laget jernet" og ved denne tilnærmingen så kommer vi litt nærmere menneskene "bak handlingene".

In this thesis I have, with the aid of chaîne opératoire, constructed flowcharts over iron production processes in the Roman Iron Age in Middle-Scandinavia. The study is based on fieldwork in northern as well as southern Trøndelag and is supplemented by analysis of written sources and ethnographical studies on iron working. My point of departure in this study has three different levels and these levels describe the operational sequences of the Trøndelagsovn Type I ovens on a micro-,meso-and macro-level in conjunction with transportation and logistics to and from the iron production site. By studying iron blooms and calculating how many trees that were needed for the production of fuel, I have tried to determine the input/output on how many resources that were needed in the form of fuel, food, manpower and pack animals were organized and interrelated. Furthermore, I have tried to estimate how many iron blooms it was realistic that the iron workers produced during one single season of iron production. Transportation seems to be one of the key factors in terms of how many iron blooms that were produced during one season and then redistributed. My results suggest a need for security in the outlands (utmark) in these unstable times in Trøndelag and a need for access to resources in order to actually transport the iron blooms from the production sites to the centers (recipients). This would have made the iron producers dependent upon the elite in Roman Iron Age in Trøndelag. This is a relationship in which the elite was the dominant part, in which security and resources may have been exchanged through tributes from the iron producers to the elite. My results also show a change in iron production technology in the transition between the Migration period and the Merovingian period, due to a change in the power structure. The new power structure was centralized around fewer people and encompassed small kingdoms instead of singular large farms. This may have broken down the personal relationship between the iron producers and the elite, and with this the access to the needed resources for transportation. This made production with the Trøndelagsovn Type I technology too costly for the iron producers and it was replaced with the cheaper and simpler Type II technology. I believe that chaîne opératoire can be used in the detailed studies of operational sequences and give us an in-depth and detailed insight into the process of 'iron making' and at the same time give us a more nuanced picture of the 'the iron makers'. And through these studies we get closer to the people 'behind the actions'.