Rovdrift eller rosa gull? Regionale forskjeller i miljømessig bærekraft i lakseoppdrettsnæringen. En komparativ studie av Vestlandet og Midt-Norge

Abstract

Problemstillingen for denne oppgaven var som følger: finnes regionale forskjeller mellom miljømessig bærekraft i lakseoppdrettsnæringen i Midt-Norge og på Vestlandet, og i så fall hvorfor. Jeg har funnet ut at på parametrene genetisk interaksjon og rømming, sykdom og arealbruk er næringen i Midt-Norge mer miljømessig bærekraftig enn Vestlandet. Dette har jeg funnet ut ved hjelp av forskning fra Havforskningsinstituttet, informasjon fra Veterinærinstituttet og statistikker fra Fiskeridirektoratet på de ulike parametrene. Lokaliseringsstrukturen i Midt-Norge består av færre og større lokaliteter lengre ute fra land enn på Vestlandet, og lokalitetene er lagt til steder med best mulige strømningsforhold. Denne strukturen er mer egnet til å unngå forurensning enn strukturen en har på Vestlandet ettersom fôrspill og fekalier blir strødd ut over et større område og ikke resulterer i forurensning. Lokaliseringsstrukturen i Midt-Norge er også i større grad enn på Vestlandet medvirkende til en bedre arealbruk og hjelper til med å hindre smitte mellom oppdrettsanlegg. Enkelte fylker på Vestlandet er flinkere til å bruke leppefisk i sin produksjon enn fylkene i Midt-Norge. Dette kan føre til en lavere medisinbruk, og dermed mindre forurensning fra kjemikalier. Grunnene til forskjellene tror informantene mine er flere. Det kan være at tradisjon, tilhørighet til lokaliteten og overlevelse av selskap har vært viktigere på Vestlandet enn i Midt-Norge innen oppdrettsnæringen. Det er flere små aktører med færre økonomiske midler på Vestlandet, som igjen fører til at en ikke kan ta i bruk den nyeste teknologien eller kjøpe det nyeste utstyret. Dette, sammen med lokal tilhørighet, gjør at mange ikke vil eller har mulighet til å flytte ut til store lokaliteter lengre fra land og utenfor fjorder til gode lokaliteter slik en har i Midt-Norge. Det er også et større antall selskap på Vestlandet som kompliserer samarbeid og nettverk. Både representanter for forskning, næringen i begge regionene og forvaltningen i begge regionene mener samarbeidet mellom forvaltning og næring er bedre i Midt-Norge enn på Vestlandet. Representanten for næringen på Vestlandet mener at det at en tidligere kom i gang med store lokaliteter i Midt-Norge har lettet omstruktureringen der. Ny lovregulering i 1991 gjorde at det foregikk mange oppkjøp i Midt-Norge i motsetning til på Vestlandet. At det er større villaksstammer i Midt-Norge kan forklare at det er prosentvis flere villaks enn i vassdrag på Vestlandet. At fisk har rømt tidligere kan også være en forklaring, og at næringen på Vestlandet dermed var dårligere på rømming for 1-3 år siden men ikke er det i dag. Forskningen så langt på feltet gir indikasjoner på at rømt oppdrettslaks går opp igjen i elver nært oppdrettsanlegget de rømte fra, så rømming fra en annen landsdel kan mest sannsynlig ikke være forklaringen. Representanter for næringen i begge regioner mener en har en mer dynamisk, fleksibel, tolerant og aktiv forvaltning i Midt-Norge enn på Vestlandet. For å løse fôrproblematikken mener næringsaktørene at fôrprodusentene og de respektive statene må ta ansvaret for at fisken i fôret er høstet bærekraftig. Det forsøkes også i dag å bruke en større andel vegetabilier i fôret. Tidligere fiskeridirektør i Region Trøndelag, Alf Albrigtsen, mener det er en større kultur for å hindre rømming i næringen i Midt-Norge, og at en i regionen går lengre enn regelverket krever med...

This master thesis discusses regional differences in environmental sustainability between the salmon farming industry in two regions in Norway, namely the western part of Norway, and the mid region. It also tries to answer the question why these differences have occurred. I have found facts that support the statement that there are regional differences, and that the mid region generally has a more sustainable industry than western Norway. The most important reasons seem to be differences in the triple helix networks and the cooperation-environment in the regions. The networks I have found between the government, science and industry support innovation, but the use of network has a longer history and is more used in the mid region. This has led to differences in how the structure of the industry looks like, and the spread of diseases. The region has also lower escape-rates than the other. My informant from the public fishery administration in mid Norway thinks this is a result of a different culture than the other region, where the focus is more set on preventing harming results on the environment as a consequence of salmon farming. In the western part of Norway there are numerous small local firms as opposed to bigger, but fewer firms in the mid region. This makes cooperation between the firms more difficult in the western part of Norway, and makes it hard to implement a new structure that would give more sustainable results.