| dc.description.abstract | Matematikksamtaler slik begrepet blir brukt i denne teksten legger vekt på kommunikasjon og samarbeid mellom elever som vei til matematisk kunnskap, og bygger således på et sosiokulturelt læringssyn. Samtalene går ut på at elever blir tatt ut av klasserommet i små grupper der de diskuterer problemløsningsoppgaver. Denne teksten ser særlig på hvordan matematikksamtaler passer inn for elever i tenårene. I denne perioden går elevene gjennom en kognitiv utvikling fra barn til voksen der også evne til å tenke abstrakt utvikles. Denne utviklingen er en prosess som ikke inntreffer ved en gitt alder, noe som betyr at man i ett klasserom vil finne elever på ulike stadier. Gjennom presentasjon av generell teori sammen med ni utførte matematikksamtaler i to ulike land, Norge og Sør-Afrika, prøver teksten å vise hvordan tilpassing til elevers kognitive utvikling gjennom matematikksamtalen fremmer læring og forståelse for matematikk i tenårene, samt fremmer skolen og matematikklasserommet som arena for opplæring i demokrati. I tillegg vil elevene gjennom matematikksamtaler møte en matematikk som blir mer abstrakt i deres eget tempo. Elevene får også opplæring i samtaleteknikk, noe som gir dem et godt grunnlag for å lære matematikk, både i skolen nå, men også ved problemstillinger senere i livet. Teksten presenterer også hvordan læreren som "leder" av samtalen må forholde seg ulikt til svake og sterke elever for å fremme vekst og læringsutbytte i samtalene, og hvordan lærerens orientering spiller en rolle for at matematikksamtaler skal være vellykket. | en_US |
