| dc.description.abstract | Oppgaven undersøker hvorvidt sårbare fattige vil anvende mikrokreditt produktivt eller ikke. Vi gjør dette ved å bruke et datasett fra to ulike regioner i Bangladesh. Sårbarhet defineres som manglende evne til å stabilisere konsum i møte med idiosynkratiske sjokk. Det argumenters for at de sårbare fattige ikke vil kunne forsikre seg optimalt mot slike sjokk, og at de dermed ikke vil ønske å anvende mikrokreditt produktivt. De vil heller anvende det til på nødvendig konsum, altså ikke produktivt. For å ha et best mulig mål på fattigdom har vi anvendt Prinsipal Komponent Analyse (PCA) til å danne en velstandsindeks. I selve den empiriske analysen er det brukt en bivariat Probitmodell med seleksjon. Dataprogrammet StataSE 10 er benyttet både til å danne velstandsindeksen, og for å kalkulere resultatene. Vi finner i den empiriske analysen støtte for hypotesen i oppgaven. Økt sårbarhet vil redusere sannsynligheten for at lånetakere anvender mikrokreditt produktivt. De sårbare fattige vil med større sannsynlighet anvende lånet til ikke produktive formål. | en_US |
