"Jag hatar mig själv och jag vill inte dö". en lesning av Sara Stridsbergs Drömfakulteten i lys av Mikhail Bakhtin og Julia Kristeva

Abstract

Sara Stridsbergs roman Drömfakulteten er en litterær fantasi om radikalfeministen Valerie Solanas og hennes turbulente liv. Hovedvekten i resepsjonen er, som jeg viser i oppgaven, på den historiske Solanas og på hennes ekstreme feministiske prosjekt. Fokuset på romanens Valerie er derimot lite. Hun fremstår i romanen som flertydig og deprimert, som noe mer enn "bare" en radikal feminist. I tillegg begrenser i stor grad resepsjonen seg til å nevne den fremtredende sjangerblandingen kun overfladisk, uten å problematisere den dypere. Spillet mellom biografi og fiksjon, samt den dramatiserte fortellerstemmen, er knapt nok berørte. I min oppgave benytter jeg Mikhail Bakhtins polyfonibegrep for å vise at romanen har flere stemmer og er grunnleggende demokratisk. Stridsbergs forteller senker seg ned på handlingsnivået for å vise dette potensialet. Spillet mellom fiksjon og virkelighet diskuteres så i en problematisering av romanen som biografi. Videre benytter jeg Julia Kristevas teori om sorgprosessen for å vise at det finnes en sammenheng mellom de typiske sjangertrekkene i romanen og forholdet mellom mor og datter i romanen, som blir bestemmende for Stridsbergs fremstilling av Valerie. Ved å gå inn i subjektproblematikken ser jeg nærmere på Valeries tap gjennom hennes feilslåtte løsrivelse fra moren. Min hypotese er at romanen faktisk er Stridsbergs manifest, hennes bearbeidelse av sorgen over Valeries tragiske endelikt. Avslutningsvis setter jeg romanen inn i et forhold til den norske og svenske samtidslitteraturen, for å se hvordan den bidrar til avgrensningen av et større litterært felt. Oppgaven viser at romanen rommer mye mer enn det resepsjonen har hatt fokus på.

Sara Stridsberg's novel Drömfakulteten is a literary fantasy about the radical feminist Valerie Solanas and her turbulent life. The main focus in the reception is, as I illustrate in the thesis, on the historical Solanas and her extreme feminist project. The focus on the novel's Valerie is, on the other hand, scarce. In the novel she appears ambiguous and depressed, as something more than just" a radical feminist. In addition, the reception is limited to mentioning the outstanding mix of genres merely superficially, without further problematizing. The play between biography and fiction, along with the dramatized narrator, are barely treated. In my thesis I apply Mikhail Bakhtin's concept of polyphony in order to show that the novel has several voices and is fundamentally democratic. Stridsberg's narrator lowers herself to the action level to show this potential. The play between fiction and reality is further discussed in a problematization of the novel as a biography. Furthermore, I use Julia Kristeva's theory of the grieving process to show that there is a connection between the typical characteristics of genre in the novel and the relationship between mother and daughter in the novel, which are deciding in Stridsberg's presentation of Valerie. By entering the problematics of subject, I take a closer look at Valerie's loss as a result of her unsuccessful separation from the mother. My hypothesis is that the novel is actually Stridsberg's manifesto, her processing of the sorrow caused by the tragic death of Valerie. In conclusion, I situate the novel in relation to Norwegian and Swedish contemporary literature, in order to see how it contributes to the limitation of a larger literary field. The thesis illustrates that the novel holds much more than what was the focus in the reception.