Norske bankkrav og kapitalbehov under det dansk-norske eneveldet Den Danske og Norske Speciesbank av 1791 og de norske filialene 1797-1798

Abstract

Denne oppgaven gir et nyansert bilde av de reelle kreditt- og kapitalbehovene i Norge på 1790-tallet. Intensjonen var å kunne avdekke hvor i Norge, og for hvem kreditt- og kapitalbehovene virkelig gjaldt. En bank kjent som Speciesbanken, opprettet i 1791, men som stoppet innlånsvirksomhet i 1799, etablerte filialer i Christiania (1797), Bergen (1798) og Trondheim (1798). Christiania skulle opprinnelig få et fond på 300 000 rd.sp., Bergen 300 000 rd.sp og Trondheim 200 000 rd.sp., men større summer kunne gis dersom situasjonen krevde dette. Det viser seg at Christiania-filialen mottok 384 000 rd.sp. i løpet av 1797-1798, Bergen 100 000 rd.sp. og Trondheim 108 000 rd.sp. i løpet av 1798. Funn i denne oppgaven viser at Speciesbanken totalt lånte ut 392 814 rd.sp. i løpet av driftsårene 1797-1798. Dette betyr at Christiania virkelig hadde et behov for kreditt og kapital. Kun 21 626 rd.sp. (5,4 %) av det totale fondet var igjen i kassabeholdningen til Christiania-filialen per 31. desember 1798. Den største gruppen låntakere ved Christiania-filialen var sivile embetsmenn. Sivile embetsmenn hadde trolig behov for kreditt og kapital fordi disse ikke var begrenset av sitt embete til også å kunne utføre en egen forretningsvirksomhet. De sivile embetsmennene, uten de samme kredittkildene som kjøpmenn og storborgerskapet, måtte derfor henvende seg i stor grad til Speciesbanken for ervervelse av kreditt og kapital. Sivile embetsmenn var også den største låntakergruppen i Trondheim, hvor denne gruppen lånte 51 780 rd.sp. og 57,57 % av den totale utlånsmengden i 1798. Embetsmenn i Trondheim var naturligvis underlagt de samme føringene for ervervelse av kreditt og kapital som embetsmennene i Christiania. Trondheim-filialen hadde 24 858 rd.sp. og dermed kun 22,56 % av totale disponible verdier. Et totalt sett høyt lånebehov i Trondheim kan trolig forklares med at få personer og familier satt på store summer, men som valgte å ikke låne ut av sine formuer ved forståelse av Sogner (1962). Penger sirkulerte i så tilfelle også dårlig i Trondheim. Speciesbankfilialen i Begen skiller seg ut ved at denne filialen har utestående kapital per 31. desember 1798 på kun 20 080 rd.sp. I Bergen var det dessuten gruppen, kjøpmenn den største låntakergruppen med totalt 37 200 rd.sp. (80,76 %) av den totale utlånsmengden i 1798. Men hva gjorde at det var lite behov for Speciesbankfilialen sin utlånsvirksomhet i Bergen? Forklaringen ligger at det allerede eksisterte gode systemer for kreditt i Bergen både fra offentlige og private kredittkilder. Dessuten var den bergenske eksporten av fisk trolig mindre kapitalkrevende enn trelastnæringen i Christiania. Bergenske kjøpmenn benyttet seg også av et system for handelen med utlandet kalt kommisjonshandel, et system som fungerte utmerket for begge involverte parter kjøper og selger. Denne oppgaven har gitt følgende bidrag til norsk historieforskning: De norske bankkravene på 1700-tallet var virkeligheten ikke var et nasjonalt spørsmål, og behov, men var geografisk begrenset til å gjelde Christiania, og til dels også for Trondheim. Det var heller ikke de rene kjøpmennene som hadde størst behov for en bank i Norge, men i hovedsak embetsmenn hvor det store "bankspørsmålet" kan omtales å ha vært et "embetsmannskrav" under 1790-årene.

This thesis is a study of the need for credit and capital in Norway during the 18th century. The intention of this thesis was to show how these needs really were in Norway and who it concerned. A bank which is known as "Speciesbanken", founded in 1791, but stopped lending money in 1799, established branches in Christiania (todays Oslo) in 1797, Bergen and Trondheim in 1798. The "Speciesbank" decided that Christiania should be given 300 000 rd.sp., Bergen 200 000 rd.sp and Trondheim 200 000 rd.sp., but even more if the circumstances demanded it. In fact Christiania received 384 000 rd.sp. in the period of 1797-1798, Bergen 100 000 rd.sp. and Trondheim 108 000 rd.sp. in 1798. The branch in Christiania lent a total of 392 814 rd.sp. in the period of 1797-1798, when the off all incomes and outcomes is taken into consideration. Meaning that the city of Christiania had severe need for credit and capital. Just 21 626 rd.sp. (5,4 %) of it's available bank fund were in this branch own cash holdings per 31 of December 1798. The largest part of the borrowers in Christiania were civil servants. The civil servants were must likely in need of money because they were not limited not to have a right to a private life and could therefore have a business while at the same time serving the King of Denmark-Norway. The civil servants did not have the same sources for credit and capital as the merchants meaning that they had to borrow from the branch in Christiania. Civil servants were also the largest group of borrowers in Trondheim borrowing 51 780 rd.sp. (57,57 %) by the year of 1798. This branch had 24 858 rd.sp. (22,56 %) left in cash holdings per 31st of December 1798. The need for money in Trondheim was probably high because only a few persons had a lot of money which they did not borrow to others, meaning the money did not circulate. The amount of money lent in Bergen were no larger then 20 080 rd.sp. (19,96 %) per 31 of December 1798. Merchants borrowed the most with 37 200 rd.sp. (80,76 %) when the whole of the year of 1798 is taken into consideration. But what made Bergen an exception, not needing the branch by the "Speciesbank"? Bergen already had other good sources for credit and capital, both governmental and non-governmental, and the demands for money were smaller due to export of fish, which was less costdemanding then exportation of wood, which was important in Christiania. Bergen also used a system called "tradecommision", which was beneficial both for the buyer and for the seller. This thesis shows that the Norwegian demands for a own bank in the 18th century really wasn't a national demand but was geographical limited mainly to Christiania, but also to some extent to Trondheim. This thesis also shows that merchants were not in most need of a bank institution in Norway, but it was confined mainly for the civil servants.