Betydning av pasientleie for tynntarmsdose ved strålebehandling av pasienter med rectumcancer

Abstract

Background: Irradiation is a standard adjuvant treatment for rectal cancer, but there is no standard concerning the most optimal treatment position. Different approaches have been carried out in which treatment position is optimal, and conflicting results have been published. Aim of the study: To evaluate if treatment position has an effect on the radiation dosage to organs at risk (small bowel, total bowel and bladder), and the volume of organs at risk. To gain knowledge that subsequently can increase the quality of the treatment of these patients. Design: A prospective, randomized, controlled, clinical study. Methods and materials: 91 patients receiving concurrent chemotherapy and radiotherapy for rectal cancer were randomized to treatment in prone or supine position. Data from 82 patients were evaluable. Small bowel, total bowel and bladder were defined in the patients CT-slices, and the volume and dosage to organs at risk were determined by using Oncentra Masterplan beam planning system. The independent t-test was used for analysis. Results: There were only small differences between prone and supine position in respect of radiation dosage and treated volume of organs at risk. No significant differences between prone and supine position were found. Conclusion: Treatment of patients with rectal cancer in prone or supine position is equal regarding radiation dosage and volume of organs at risk. We recommend the radiotherapy staff to individually decide the treatment positioning, and in consultation with the patient find the best position for implementing the radiation process.

Bakgrunn: Strålebehandling er standard tilleggsbehandling ved rectumcancer, men behandlingsleie er ikke standardisert. Det er uavklart hvilket behandlingsleie som er mest optimalt, både med hensyn til reproduserbarhet og dosefordeling. Tidligere forskning har ulik tilnærming og viser motstridende resultater. Hensikt: Å finne ut om behandlingsleie har betydning for stråledose og dosevolum av risikoorganene tynntarm, total tarm og urinblære, og tilegne seg kunnskap som kan være med på å øke kvaliteten på strålebehandling av disse pasientene. Design: En prospektiv, randomisert, kontrollert, klinisk studie. Metode og materiale: 91 pasienter som fikk kombinert kjemoterapi og strålebehandling for rectumcancer ble randomisert til strålebehandling i buk- eller ryggleie. Data fra 82 pasienter var evaluerbare. Risikoorganene tynntarm, total tarm og urinblære ble tegnet inn i CT-snittene, og volum og dose til disse risikoorganene ble beregnet ved hjelp av Oncentra Masterplan doseplanleggingssystem. T-test for uavhengige utvalg ble brukt ved analysen. Resultater: Det var kun små forskjeller mellom buk- og ryggleie i gjennomsnittlig stråledose til risikoorgan og gjennomsnittlig bestrålt volum av disse. Resultatene viste ingen signifikante forskjeller mellom buk- og ryggleie. Konklusjon: Buk- og ryggleie kan sees på som likeverdige behandlingsleier ved strålebehandling av pasienter med rectumcancer i forhold til stråledose til risikoorgan og bestrålt volum av disse. Personalet bør vurdere hvert enkelt tilfelle, og i samråd med pasienten finne det pasientleiet som egner seg best for gjennomføring av strålebehandlingen.