dc.contributor.author | Rossemyr, Iljen | en_US |
dc.date.accessioned | 2011-08-16T11:48:38Z | |
dc.date.available | 2011-08-16T11:48:38Z | |
dc.date.issued | 2011-05-20 | eng |
dc.date.submitted | 2011-05-20 | eng |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/1956/4875 | |
dc.description.abstract | Internasjonalt er farmasøytrekvirering et vidt begrep og praktiseres i forskjellige former. På bakgrunn av svineinfluensapandemien 2009/2010 besluttet HOD på kort varsel å innføre farmasøytrekvirering av de reseptpliktige legemidlene Tamiflu og Relenza i perioden 5.november 2009 til 1.juli 2010. Dette var første gang med farmasøytrekvirering i Norge. Selv om en begrenset rekvireringsrett for farmasøyter er politisk forankret i Legemiddelmeldingen fra 2005, foreligger det i dag ingen konkrete planer om fremtidig farmasøytrekvirering. Formålet med studien var å evaluere hvor klare farmasøyter er for fremtidig farmasøytrekvirering, og hva som eventuelt må ligge til grunn. Studien vil kunne bidra til å kartlegge konkrete behov og begrunnelse for disse mht farmasøytrekvirering av enkelte legemidler som en permanent ordning i apotek sett fra farmasøytperspektiv. Åtte semi-strukturerte kvalitative forskningsintervju av farmasøyter ansatt i apotek ble gjennomført i februar 2011 basert på en intervjuguide. Intervjuene ble transkribert og analysert tematisk. Intervjuene avdekket at alle farmasøytene forstår farmasøytrekvirering som en utleveringsrett på reseptpliktige legemidler med visse utleveringskriterier. Farmasøytene er klare til å delta i fremtidig farmasøytrekvirering og opplever ordningen som en spennende faglig utfordring. Flere beskriver ordningen som en mulighet til å utnytte kompetansen farmasøyter innehar. Det er delte meninger om hvorvidt kompetanse, frykt og ansvar ses på potensielle barrierer. Likevel må noen faglige og praktiske forutsetninger til: Kursing og klare retningslinjer må ligge til grunn før farmasøytene er klare for å sette i gang med rekvirering. Ordningen bør baseres på skjema med standardiserte spørsmål som skal stilles og kriterier for utlevering av hvert bruksområde. Det etterlyses enklere former for dokumentasjon elektronisk. Farmasøytrekvirering bør gjelde alle farmasøytgrupper. Hvilke legemidler farmasøytrekvirering skal gjelde for må vurderes nøye og fastsettes på en liste. Flertallet mener ordningen bør inkludere farmasøytreiterasjon av utvalgte legemidler. Økonomi og forsvarlig bemanning er en forutsetning for rekvirering. Det bør være sentrale prosedyrer og bransjestandarder hevet over kjedenivå. Det etterlyses innsikt i pasientjournal og felles database. Derimot mener flertallet at det går an å ha farmasøytrekvirering på utvalgte legemidler uten å ha journalinnsikt. Blant farmasøytene anses det ingen interessekonflikter knyttet til farmasøytrekvirering, og det vurderes at ordningen vil føre til at primærhelsetjenesten avlastes og gi økt tilgjengelighet av legemidler for pasienter. | en_US |
dc.format.extent | 1281849 bytes | eng |
dc.format.mimetype | application/pdf | eng |
dc.language.iso | nob | eng |
dc.publisher | The University of Bergen | eng |
dc.title | Farmasøytrekvirering av legemidler sett fra farmasøytens perspektiv | en_US |
dc.type | Master thesis | |
dc.rights.holder | Copyright the author. All rights reserved | |
dc.rights.holder | The author. | |
dc.description.localcode | FARM399/05H | |
dc.description.localcode | MATF-FARM | |
dc.subject.nus | 737101 | eng |
dc.subject.nsi | VDP::Medical disciplines: 700::Basic medical, dental and veterinary science disciplines: 710::Pharmacology: 728 | eng |
fs.subjectcode | FARM399/05H | |