Show simple item record

dc.contributor.authorBerntzen, Lars Erikeng
dc.date.accessioned2011-08-31T08:11:34Z
dc.date.available2011-08-31T08:11:34Z
dc.date.issued2011-05-16eng
dc.date.submitted2011-05-16eng
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/1956/4905
dc.description.abstractThis paper examines political mobilization against Islam, muslim culture and immigration to Norway. To this endeavour I have mainly relied on a total of six explorative, qualitative interviews with leaders of prominent organizations within this field, such as Fremskrittspartiet, Stopp Islamiseringen Av Norge and Human Rights Service. Within this context I have operated with the following questions: How, and which tools do they use to mobilize against Islam, muslim culture and immigration? Which social, political and ideological context do they operate within? Who do they see as their main opponents? What kind of relations do the different actors have to each other? To this end I have used social movement theory, theory of framing, theories on power, politics and identity as well as theory of culture as tools for my analysis. Based on my data in conjecture with my chosen theoretical perspectives I argue that the anti-islamic agents build on existing ideologies, central values and historical events to weave a compelling narrative with which to mobilize norwegian citizens and challenge the percieved hegemony of other, predominant conceptions and agents. I also posit that their collective action, internal relations and mobilization efforts constitute an anti-islamic social movement.en_US
dc.description.abstractDenne oppgaven undersøker politisk mobilisering mot islam, muslimsk kultur og innvandring til Norge. I den hensikt har jeg hovedsakelig benyttet meg av seks kvalitative intervjuer med ledere og representanter for prominente organisasjoner innenfor dette feltet. Disse er; 1) Fremskrittspartiet, 2) Stopp Islamiseringen Av Norge, 3) Document.no, 4) Human Rights Service, 5) Honestthinking.org og 6) Kristelig Folkeparti Bergen-Vest/Norge I Dag/Kristenfolket. De siste tre organisasjonene representeres av en og samme person. Mitt fokus har vært rettet mot organisasjonsaktører på et mesonivå fremfor intervjusubjektene som enkeltindivider, og deres kollektive virkelighetskonstruksjon. Innenfor denne konteksten har jeg blant annet operert med følgende spørsmål; Hvordan, og hvilke virkemidler bruker de for å mobilisere mot islam, muslimsk kultur og innvandring? Hvem anser de som sine opponenter? Hvilke sosiale, politiske og ideologiske kontekster operer de innenfor? Hvilke relasjoner har de forskjellige aktørene til hverandre? Hvilke prosesser ligger til grunn for fiendtligheten til islam, muslimsk kultur og innvandring? Er det noen aspekter ved det politiske feltet som muliggjør denne opposisjonen? For å besvare disse og flere spørsmål har jeg anvendt et bredt spekter av samfunnsvitenskapelig teori som analyseverktøy. Heriblant har jeg benyttet meg av sosial bevegelsesteori og framingteori med utgangspunkt i blant annet Donatella della Porta, Mario Diani og David A. Snows perspektiver. Videre har jeg benyttet meg av sosialantropologen Mary Douglas sitt kulturteoretiske perspektiv, samt den politiske teoretikeren Chantal Mouffes perspektiver på politikk, makt, antagonisme og identitet. Her argumenterer jeg for at disse perspektivene til sammen muliggjør en noe fragmentert, men bred analyse av ulike aspekter ved deres virkelighetskonstruksjon og kamp om makten. Basert på mitt datamateriale i samspill med mine valgte teoretiske perspektiver argumenterer jeg blant annet for at de anti-islamske aktørene bygger på eksisterende ideologier, sentrale verdier og historiske hendelser for å veve sammen en helhetlig og overbevisende narrativ. Denne narrativen tjener til å mobilisere norske borgere og utfordre det antatte hegemoniet til andre, dominerende virkelighetsforståelser og aktører. Fremfor å ligge forut for konflikten argumenterer jeg for at deres kollektive virkelighetskonstruksjon utgjør konfliktens kjerne. Videre argumenterer jeg for at deres antihegemoniske motstand er todelt; mot det politiske etablissementet og media og mot islam og muslimsk kultur som en del av den norske offentligheten. Jeg kommer også frem til at deres kollektive virkelighetskonstruksjon, interne relasjoner og mobiliseringsforsøk til sammen utgjør det man kan betegne som en anti-islamsk bevegelse.en_US
dc.format.extent775686 byteseng
dc.format.mimetypeapplication/pdfeng
dc.language.isonobeng
dc.publisherThe University of Bergeneng
dc.subjectKulturkontakt
dc.subjectReligionskontakt
dc.subjectIslamnob
dc.subjectMaktnob
dc.subjectFramingnob
dc.subjectAntagonismenob
dc.subjectNorgenob
dc.subjectSosial bevegelsenob
dc.subjectHegemoninob
dc.subjectMobiliseringnob
dc.titleDen eksistensielle trusselen, en sosiologisk studie av politisk motstand mot islam, muslimsk kultur og innvandring til Norgeeng
dc.typeMaster thesisen_US
dc.description.degreeMaster i Sosiologi
dc.description.localcodeSOS360
dc.description.localcodeMASV-SOS
dc.subject.nus732106eng
dc.subject.nsiVDP::Social science: 200::Sociology: 220eng
fs.subjectcodeSOS360


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record