Furor teutonicus? En studie av norske utenrikspolitiske holdninger til og reaksjoner på Tysklands gjenforening i 1989-1990.

Abstract

Berlinmuren fall den 9. november 1989 er et viktig historisk øyeblikk. Unike historiske perioder oppstår når man innen få år bevitner en total omforming av et land, et kontinent og internasjonale relasjoner generelt sett. 1989 og 1990 utgjør slike perioder, og det var liten tvil om at historien nådde et vendepunkt. De norske holdningene til og reaksjonene på den tyske gjenforeningsprosessen er, i motsetning til de internasjonale, lite studert. Hovedproblemstillingen for masteroppgaven er som følger: Hva var sentrale norske utenrikspolitiske miljøers holdninger til Tysklands gjenforening, og hvordan reagerte de på gjenforeningsprosessen? Jeg studerer grunnleggende holdninger særlig i Utenriksdepartementet, ved den norske ambassaden i Bonn og dels hos utenriksministeren og statsministeren, og hvordan de politisk og embedsmessig reagerte. For å besvare disse spørsmålene, er fokuset i oppgaven primært på fire hovedområder: Hvordan gjenforeningens form vokste frem etter Berlinmurens fall. Begrepet gjenforeningens form tar inn i seg de viktigste og mest sentrale gjenforeningsløsningene som nokså suksessivt ble lansert fra forskjellige politiske hold i de to tyske statene etter murens fall. Deretter tar jeg for meg et av samtidens vanskeligste spørsmål, knyttet til hvilke forsvarspolitiske forankringer den nye tyske nasjonalstaten skulle ha, benevnt som NATO-spørsmålet. En sentral del av gjenforeningsprosessen er knyttet til de okkupasjonsrettighetene Sovjetunionen, Storbritannia, Frankrike og USA hadde i forhold til Tyskland siden den annen verdenskrig, og hvordan disse eventuelt skulle avvikles. Dette resulterte i 2+4-forhandlingene, der de to tyske statene pluss de fire okkupasjonsmaktene utgjorde forhandlingspartene. I forbindelse med disse forhandlingene ble også et geopolitisk spørsmål aktualisert, knyttet til den tyske grensedragningen mot Polen. En tysk gjenforening kunne medføre territoriale endringer. Jeg undersøker om det vokste frem et sterkt krav om at Tyskland måtte respektere Polens østgrense. Avslutningsvis er fokuset på den tyske og den europeiske gjenforeningsprosessen. I den internasjonale forskningslitteraturen er det satt en sterk sammenheng mellom disse to prosessene. Hvordan den tyske gjenforeningen ble oppfattet av de norske utenrikspolitiske miljøene i forhold til den europeiske integrasjonsprosessen er sentralt her. I oppgaven viser jeg at Utenriksdepartementet foretrakk en vesttysk løsning på det tyske spørsmål, dvs. at Øst-Tyskland skulle integreres inn i Vest-Tyskland og dets politiske og økonomiske strukturer. Ellers ble det et krav fra politisk hold og fra embedsverket om at Tyskland måtte bli et fullstendig medlem av NATO, og derved bidra til alliansens fortsatte eksistens. I forbindelse med 2+4-forhandlingene spilte Norge ikke en særlig aktiv rolle, men krevde at et gjenforent Tyskland måtte respektere Oder-Neiße-grensen, og måtte frafalle alle eventuelle geopolitiske krav til tidligere tyske områder i Øst-Europa. I forbindelse med den europeiske integrasjonsprosessen som den tyske gjenforeningsprosessen ble sett i lys av, er et av funnene at det var store forskjeller mellom embedsverket, både i UD og ved ambassaden i Bonn, og utenriksministeren. For embedsverket og ikke minst statsministeren eksisterte det et likhetstegn mellom EF og den europeiske integrasjonsprosessen, mens EF-spørsmålet var langt mer vanskelig for utenriksministeren.

Unique periods in history arise when few years witnesses the total transformation of a country, a continent and international relations in general. On November 9, 1989, the Berlin Wall opened. 1989 and 1990 constitute such periods, and there was little doubt that history had reached a turning point. This master thesis examines what kind of attitudes the Norwegian Ministry of Foreign Affairs had to the unification of Germany in 1989-1990, and how they reacted to the unification process. In answering these questions, this thesis focuses on four main areas and how Norway reacted to them: What kind of form a unified Germany would have, the NATO question, the «Two plus Four» negotiations and the German-Polish border question, derived from these negotiations, and finally, the European integration process. By looking at the developments in these areas, I have tried to analyze and capture the Norwegian attitudes and reactions to the unification of Germany. The Norwegian Embassy in Bonn, the civil servants at the Ministry of Foreign Affairs and the Minister of Foreign Affairs are in focus. To shed light on what the political reactions consisted of, besides those of the Minister of Foreign Affairs, I also examine what attitudes the Prime Minister had. In this thesis I demonstrate that the Ministry of Foreign Affairs preferred a West German solution to the German question, i.e. that East Germany should be integrated into West-Germany and its political and economic structures. Besides, a political and official point of view became that a unified Germany should become a full member of NATO, thereby guarantying the Alliance's further existence, in which Norway had large interests. Norway did not have a very active role in the «Two plus Four» negotiations, but demanded that a unified Germany had to respect the Polish Oder-Neiße border, and relinquish any geopolitical claims to former German territory in Eastern Europe. I promote an argument that the European integration process was, and still is, not entirely clarified, and constitute a difficult political question in Norway. It is therefore interesting to make a note of that there were large differences between the state officials, both in the Ministry and at the Embassy in Bonn, and the Minister of Foreign Affairs. For the state officials, a sign of equality existed between the EEC and European integration in more general, and the EEC question was far more difficult for the Minister of Foreign Affairs than it was for the officials.