| dc.description.abstract | Fremskrittspartiet har i løpet av 25 år gått fra å være et parti med marginal oppslutning til å bli et av de største partiene i norsk politikk. Mange har ment mye om hemmeligheten bak partiets suksess, men hvor ligger egentlig partiets velgerappell? Denne oppgaven er en retorisk analyse av partileder Siv Jensens retorikk. Den handler ikke om konkrete saker og velgeroppslutning, men om hvilke verdier Siv Jensen gjennom retorikken ber tilhørerne identifisere seg med. Gjennom en analyse av taler holdt ved åpninger av Fremskrittspartiets landsmøter og ved valgkampåpninger, utforsker oppgaven hvordan retorikken tilbyr identifikasjon med et felleskap av «oss», samtidig som den ber tilhørerne ta avstand fra «dem». Analysen avdekker et sett av verdier som representerer en systematisk og organisert måte å se verden på. Det handler med andre ord om hvilken ideologi som kommer til uttrykk gjennom talene. Sentralt i analysen er to politiske myter som avtegnes gjennom retorikken. Den ene handler om «enkeltmenneskets og FrPs kamp mot systemet». Den andre handler om «FrPs kamp mot islam». Mytene har tydelige protagonister og antagonister som står mot hverandre i det som best kan forstås gjennom metaforen «samfunnet som kamparena». Analysen er basert på retoriske publikumsteorier som betrakter publikum som innskrevet i teksten, og teorier som betrakter publikum som en retorisk effekt. | en_US |
