Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorKnudsen, Erikeng
dc.date.accessioned2011-09-08T08:34:09Z
dc.date.available2011-09-08T08:34:09Z
dc.date.issued2011-05-31eng
dc.date.submitted2011-05-31eng
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/1956/4995
dc.description.abstractDenne masteroppgaven tar for seg dekningen av kraftlinjesaken i Hardanger i de tre norske papiravisene VG, Aftenposten (Morgen og Aftenutgaven) og Bergens Tidende. Prosjektet fokuserer på pressens oppgaver, eller samfunnsoppdrag, i dekningen av saken. For å belyse dette har prosjektet tatt utgangspunkt i følgende problemstillinger: 1. Hvordan omtales kraftlinjesaken Sima-Samnanger i papirutgavene til mediehusene Aftenposten, VG, og BT, med tanke på vinkling, omfang og sakens spredningsprosess fra en regional sak til en nasjonal sak? 2. Hvilke kilder blir brukt og hvordan brukes kildene? 3. Hvordan bruker de ulike avisene begrepet «monstermaster»? For å svare på de tre spørsmålene har jeg utført en kvantitativ innholdsanalyse av totalt 679 artikler, i perioden 01.09.09 - 01.09.10. Jeg kan på bakgrunn av resultatene fra analysen fastslå at omfanget av dekningen er skjevt fordelt på de tre avisene, da BT har stått for om lag 75 % av dekningen. Videre kan jeg fastslå at det ladete begrepet «monstermast» har blitt satt på dagsorden, da det har blitt brukt i totalt 144 oppslag. Dette utgjør 21 % av oppslagene, hvorav VG bruker begrepet mest i forhold til antall oppslag de har skrevet om saken. Et sentralt aspekt i saken har vært om man er for eller imot høyspentmastene i Hardanger. Alle de tre avisene har vært imot mastene på lederplass, men analysen antyder også at en stor del av nyhetsartiklene i overveidende grad er vinklet imot mastene. Dersom man eksempelvis sammenligner kilder i BT som har vært for mastene, kontra kilder i BT som har vært imot mastene, finner man at 22 % av kildene har vært for byggingen av mastene, og at 78 % av kildene har vært imot byggingen av mastene (her er ikke balanserte artikler tatt med). Kildene som er brukt i VGs og Aftenpostens artikler har også i stor grad vært «eliter», som eksempelvis politikere og administratorer. BT har derimot vært mer balansert i bruk av kilder. Jeg mener likevel det er grunnlag for å hevde at de tre avisene har oppfylt «kravene» som samfunnsoppdraget stiller i en stor mediesak som denne.en_US
dc.format.extent5158496 byteseng
dc.format.mimetypeapplication/pdfeng
dc.language.isonobeng
dc.publisherThe University of Bergeneng
dc.subjectMonstermastnob
dc.subjectMonsterjournalistikknob
dc.subjectSamfunnsoppdragetnob
dc.subjectKvantitativ innholdsanalysenob
dc.subjectSima-Samnangernob
dc.subjectKraftlinjesakennob
dc.subjectHardangersakennob
dc.subjectVGnob
dc.subjectAftenpostennob
dc.subjectBergens Tidendenob
dc.subjectPressens rollenob
dc.titleMonsterjournalistikken - Pressens rolle i Hardangersakeneng
dc.typeMaster thesisen_US
dc.description.localcodeMEVI350
dc.description.localcodeMASV-MEVI
dc.subject.nus735116eng
dc.subject.nsiVDP::Social science: 200::Media science and journalism: 310eng
fs.subjectcodeMEVI350


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel