Velferdsholdninger og sosiale verdier i europeiske velferdsregimer: En tverrnasjonal undersøkelse av sosiale verdiers betydning for holdninger til velferdsstaten i tre ulike velferdsregimer

Abstract

Background: Welfare states and the welfare policies in practice in welfare states have implications for population health. Studies have shown that attitudes towards welfare and welfare policies vary between welfare regimes, and that different factors, including social values, matter in the explanation of welfare attitudes. Objectives: The main purpose of this study has been to investigate how social values matter in the explanation of attitudes towards the welfare state's scope and responsibilities, and of attitudes towards taxation and financing in different welfare regimes. A second objective has been to investigate the levels of welfare attitudes and social values in different welfare regimes. Material and method: The analyses were conducted on the basis of data from the European Social Survey Round 4 2008/2009. The sample used consisted of all of the respondents from Germany, Great Britain and Sweden, which are examples of different types of welfare regimes. Descriptive analyses together with analysis of variance and hierarchical multiple regression analysis, were conducted in order to investigate social values and welfare attitudes. Results: The levels of the welfare attitudes and social values varied between the countries. In Sweden, the respondents were more positive to the welfare state's scope and responsibilities as well as to taxation and financing than the respondents in Germany and Great Britain. Social values had implications for welfare attitudes in all three countries; however, the explained variance in the attitudes was relatively low. Conclusion: The differences found in the levels of welfare attitudes and social values indicate that welfare attitudes vary between welfare regimes. Social values matter in the explanation of variance in attitudes towards the welfare state's scope and responsibilities, and in attitudes towards taxation and financing. The somewhat limited explanatory power indicates that more, and more thorough, studies on the mechanisms behind welfare attitudes are needed.

Bakgrunn: Velferdsstater og velferdspolitikken som praktiseres i velferdsstater, har betydning for folkehelse. Studier har vist at holdninger til velferd og velferdspolitikk varierer mellom velferdsregimer, og at forskjellige faktorer, deriblant sosiale verdier, har betydning for velferdsholdninger. Mål: Hovedmålet med denne studien har vært å undersøke sosiale verdiers betydning for holdninger til velferdsstatens omfang og ansvarsforhold, og for holdninger til skattlegging og finansiering i forskjellige velferdsregimer. Det har også vært et mål å undersøke scorer på velferdsholdninger og sosiale verdier i forskjellige velferdsregimer. Materiale og metode: Datamaterialet i denne studien er hentet fra European Social Survey Round 4 2008/2009, som er en tverrnasjonal undersøkelse gjennomført i en rekke europeiske land. Utvalget har bestått av samtlige respondenter i Tyskland, Storbritannia og Sverige, som er klassiske representanter for forskjellige typer av velferdsregimer. Det har blitt gjort deskriptive analyser, enveis variansanalyse og hierarkisk multippel regresjonsanalyse for å undersøke nivåforskjeller og sosiale verdiers betydning for velferdsholdninger. Resultater: Scorer på velferdsholdninger og sosiale verdier varierte mellom landene. I Sverige var respondentene mer positive både til velferdsstatens omfang og ansvarsforhold og skattlegging og finansiering enn respondentene i Tyskland og Storbritannia. Sosiale verdier hadde betydning for velferdsholdninger i alle landene, men forklarte forholdsvis lite av variansen i holdninger. Konklusjon: Nivåforskjellene i velferdsholdninger og sosiale verdier mellom landene indikerer at velferdsholdninger varierer med velferdsregimer. Sosiale verdier har betydning for forklaringen av varians i holdninger til velferdsstatens omfang og ansvarsforhold, og for holdninger til skattlegging og finansiering. Den noe begrensede forklaringsstyrken indikerer at det trengs flere, og grundigere, undersøkelser av mekanismene som ligger bak velferdsholdninger.