Sosialisering til fysisk aktivitet av venner og foreldre. Ein longitudinell studie om fysisk aktivitet frå ungdom til vaksen.

Abstract

Background: Few previous studies have investigated the associations between socialization factors during youth and physical activity in adult life. Therefore, the aim of this thesis was to investigate the relationship between parents' and friends' influence during youth, (by their own physical activity, emotional and instrumental support) and physical activity in adult life. Method: The study used data from the Norwegian Longitudinal Health Behaviour Study, following 455 (45% response rate) 13 year olds from 1990 until age 30 in 2007. Correlation analysis and regression analysis were performed. Results: The results showed statistically significant, but low correlations between several of the independent variables and men's physical activity at 30 years. These were mother's (r= .22) and father's (r = .22) physical activity, mother's (r = .21) and father's (r = .25) emotional support, both parent's instrumental support (r = .25) and best friend's physical activity r = .17). Only father's physical activity was weakly correlated with women's physical activity at 30 years (r = .17). Regression results showed that the predictors explained 20% of the variance for men, but only 4% (not significant) for women. Conclusion: The study concluded that socialization into physical activity by friends and parents during youth seemed to influence physical activity among men, but less so for women. The findings were explained by modelling and verbal persuasion. Finally, including friends and parents in interventions promoting physical activity was recommended.

Bakgrunn: Få tidlegare studie har undersøkt samanhengen mellom sosialiseringsfaktorar i ung alder og fysisk aktivitet i vaksen alder. Føremålet med denne oppgåva var derfor å undersøke i kva grad foreldre og venner sin påverknad i ung alder (i form av eigen fysisk aktivitet, emosjonell- og instrumentell støtte) hadde samanheng med fysisk aktivitet i vaksen alder. Sosial kognitiv teori vart nytta for å forklare resultata. Metode: Studien brukte data frå den longitudinelle studien "Voksen i år 2000" (VITT) som inkluderte norske 7. klassingar i 1990 og fylgde desse til dei var 30 år i 2007 (n = 455, 45% responsrate). Korrelasjonsanalysar og regresjonsanalysar vart nytta for å analysere data. Resultat: Fleire av dei uavhengige variablane viste lave, men signifikante korrelasjonar med fysisk aktivitet ved 30 år for menn. Dette gjaldt far (r = .22) og mor (r = .22) sin fysiske aktivitet, far (r = .25) og mor (r = .21) sin emosjonelle støtte, begge foreldra sin instrumentelle støtte (r = .25), samt venner sin fysiske aktivitet (r = .17). Berre far sin fysiske aktivitet var korrelert til fysisk aktivitet for kvinner ved 30 år (r = .17). Regresjonsanalysane viste at dei uavhengige variablane forklarte 20% av variansen i fysisk aktivitet for menn, men berre 4% (ikkje signifikant) for kvinner. Konklusjon: Studien konkluderte med at sosialisering til fysisk aktivitet i ung alder gjennom foreldre og venner ser ut til å vere av betyding for menns fysiske aktivitet, men at dette synast å vere av mindre betyding for kvinner. Resultata vart forklart ut i frå modellæring og verbal overtaling. Det vart anbefalt å inkludere venner og foreldre i tiltak for å fremme fysisk aktivitet.