Helheten er mer enn summen av delene: En diskursanalyse av hvordan samarbeid mellom lærere beskrives i nyere utdanningspoliske dokument

Abstract

The theme of this thesis is how teachers' collaborative work is described in educational policy documents connected to the latest reform in Norwegian primary and secondary school, Kunnskapsløftet or The Knowledge Promotion Reform". In this master's thesis I have performed a discourse analysis of the following documents; two white papers; Norwegian Parliament Report Nr. 30. Kultur for læring, and Nr. 31. Kvalitet i skolen. Two strategy documents; Kompetanse for utvikling and Kompetanse for kvalitet. Two documents part of the national curriculum; Den generelle delen av læreplanen and Prinsipper for opplæringen. In addition I have analysed another white paper which is not part of this reform; Norwegian Parliament Report Nr. 11. Læreren, Rollen og Utdanningen. This white paper is relevant because of its focus on desirable competencies of newly educated teachers. Through the analysis of the documents I identified eight separate discourses, all of which are represented in each of the documents. The discourses have different degrees of strength and clarity. The Knowledge Discourse seems to be an underlying condition, which legitimizes the need for changes and reform in the Norwegian educational system. This discourse entails a strong belief in the power of knowledge, and the belief that increasing teachers' knowledge will improve school practice, advance learning outcome for students, and enhance the nations' economic competitive advantage. The discourse that is most apparent and describing for teacher`s collaborative work is the Competence Development Discourse. Several of the discourses appear to support a hegemonic discourse; the Market Oriented Discourse. The discourses that seem to cluster together for hegemonic discursive power are the Knowledge-, the Knowledge Economy-, the Efficiency-, the Accountability-, the Transformation-, the Competence Development and the Neo- Liberalistic Discourse. The hegemonic discourse appears to legitimize the mode of government, NPM. The analysis also showed that the documents appear to be based on some dichotomies. This thesis discusses three of them; 1) teacher professionalism vs. lifelong learning, 2) knowledge vs. competence, and 3) individual vs. collective.

Denne studien undersøker hvilke diskurser om læreres samarbeid som er fremtredende i og beskrivende for nyere utdanningspolitiske dokumenter, tilknyttet utdanningsreformen Kunnskapsløftet. Masteroppgaven baseres på en diskursanalyse av sentrale dokument for reformen. Disse dokumentene er; to Meldinger til Stortinget; St. Meld. Nr. 30. Kultur for læring, St. Meld. Nr. 31. Kvalitet i skole. To strategidokument; Kompetanse for utvikling og Kompetanse for kvalitet. To deler av læreplanen; Den generelle delen av læreplanen og Prinsipper for opplæringen. I tillegg er en Melding til Stortinget tatt med som ikke er en del av reformen; St. Meld. Nr. 11. Læreren, Rollen og Utdanningen. Denne Meldingen til Stortinget er tatt med fordi den viser hvilke kompetanser som er ønskelig hos nyutdannede lærere. Gjennom analyse av dokumentene har jeg identifisert åtte diskurser. Diskursene fremstår med ulik styrke og klarhet. Kunnskapsdiskursen synes å ligge som grunnleggende premiss og som en legitimering for reformen. Diskursen innebærer en tro på kunnskapens makt, og en tro på at å øke læreres kunnskap, vil gi en bedre skolepraksis, bedre læringsutfall for elevene, og øke nasjonens konkurransedyktighet. Den diskursen som er mest fremtredende og beskrivende for læreres samarbeid er kompetanseutviklingsdiskursen. Flere av diskursene synes å bygge under en hegemonisk diskurs, markedsdiskursen. Diskursene som ser ut til å danne en gruppe av diskurser er kunnskaps-, kunnskapsøkonomi-, kompetanseutviklings-, effektivitets-, accountability- og transformasjons-, og den nyliberalistiske diskursen. Den hegemoniske diskursen legitimerer styringsformen i den offentlige skole, ved å støtte under for en NPM- tankegang. Dokumentene synes også å bygge på ulike dikotomier. Jeg har drøftet tre av disse; 1) profesjon vs. livslang læring, 2) kunnskap vs. kompetanse, og 3) individ vs. kollektiv.