Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorThem-Enger, Hanneeng
dc.contributor.authorSulland, Sigrideng
dc.date.accessioned2012-01-12T10:04:02Z
dc.date.available2012-01-12T10:04:02Z
dc.date.issued2011-06-01eng
dc.date.submitted2011-06-01eng
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/1956/5411
dc.description.abstractNår siktede er fremmedspråklig vil rett til tolk og oversettelse være en forutsetning for at han kan nyttegjøre seg øvrige prosessuelle rettigheter. Rett til tolk og oversettelse kan sågar være nødvendig for at han i det hele tatt får kunnskap om sine grunnleggende straffeprosessuelle rettigheter. Temaet for oppgaven er altså om det norske regelverket i tilstrekkelig grad sørger for at også fremmedspråklige kan nyttegjøre seg de straffeprosessuelle rettigheter loven gir. Vi vil belyse om siktede har rett til tolk og oversettelse på de ulike trinnene av straffesaken, og i så fall om en slik rett følges opp i praksis. Vi vil også komme med forslag til lov og forskriftsendringer, for eksempel i tilfeller hvor øvrig norsk lovgivning ikke er i samsvar med Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK), eller hvor vanskelig tilgjengelig regelverk hindrer gjennomføringen av rett til tolk og oversettelse i praksis. På bakgrunn av EUs vedtakelse av Europaparlamentets og Rådets direktiv 2010/64/EU av 20. oktober 2010 om retten til tolk og oversettelse i straffesaker7 vil vi for det første belyse hvorfor EU har valgt å harmonisere nasjonal lovgivning på området for straffeprosessuelle rettigheter. For det andre vurderer vi om dette er nødvendig tatt i betraktning at alle EUs medlemsland er part i EMK. Direktivet omfattes ikke av lov 27. november 1992 nr. 109 om gjennomføring i norsk rett av hoveddelen i avtale om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde § 1, jf. art. 1, og heller ikke av Norges assosieringsavtale med EU om tilknytning til Schengenregelverket.8 Like fullt er Norge en del av Europa og derfor avhengig av et godt samarbeid med EUs medlemsland på strafferettens område. At folk i langt større grad enn tidligere reiser og bosetter seg i andre land, og at kriminaliteten i stor grad foregår på tvers av landegrenser bidrar for eksempel til dette behovet. Det er blant årsakene til at Norge har undertegnet en parallellavtale til den europeiske arrestordren. Et godt samarbeid fordrer imidlertid at også EUs medlemsland kan være trygge på at deres borgere får mulighet til å utøve sine grunnleggende straffeprosessuelle rettigheter under en norsk straffesak. Dermed oppstår spørsmålet om det norske regelverket om rett til tolk og oversettelse er eller bør være tilsvarende som i EUs medlemsland.en_US
dc.format.extent772082 byteseng
dc.format.mimetypeapplication/pdfeng
dc.language.isonobeng
dc.publisherThe University of Bergeneng
dc.subjectTolknob
dc.subjectOversettelsenob
dc.subjectRettssikkerhetnob
dc.subjectGjensidig anerkjennelsenob
dc.subjectHarmoniseringnob
dc.subjectStraffeprosessnob
dc.titleTolk og oversettelse i straffesaker. En sammenliknende vurdering av rettighetene etter norsk rett og EU-retteneng
dc.typeMaster thesis
dc.description.degreeMaster i rettsvitenskap
dc.description.localcodeJUS399
dc.description.localcodeMAJUR
dc.subject.nus737102eng
dc.subject.nsiVDP::Social science: 200::Law: 340
fs.subjectcodeJUS399


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel